Fant du ikke det du lette etter, prøv et nytt søk

Kategori: Nyheter

Tips til julematen

22.12.13. MatPrat.no har laget en egen side for matnyttige tips og oppskrifter for julemat. Få inspirasjon og les tipsene på matpratjul.no

02.01.14. Ofte presenteres resultater i næringen med fokus på hvor godt den beste tredelen gjør det. Men er det de samme som er gode år etter år? Økonomiske analyser av danske bønders evne til å prestere viser at den beste tredel tjener mellom en halv og en hel million mer enn gjennomsnittet, skriver landbruksøkonom Ole Christen Hallesby hos Landkreditt Bank AS.

Les mer

Kjære samvirkebønder

24.12.13. Ikke gi opp! Vi skal kjempe for framtiden for norsk landbruk og matindustri, skriver styreleder i Norsk Landbrukssamvirke Sveinung Svebestad i sin julehilsen på Landbruksbloggen

Reduser slaktevekta fra nyttår!

03.01.14. Nortura Totalmarked har nå fått gjennomslag for en ny periode med premiering for å redusere slaktevektene. Ordningen gjennomføres i perioden fra nyttår til påske og ambisjonen er å fjerne 1600 tonn fra markedet. Norsvin ber svineprodusentene om å slutte opp om ordningen.

Les mer hos Norsvin

Matsikkerhet har fokus i EU’s forskings- og innovasjonsprogram Horizon 2020

23.12.13. Fylkesleder Hans Edvard Torp og org sjef Elin Røed fra Vestfold Bondelag deltok på Forskningsrådets seminar om Horizen 2020 på Bakkenteigen. Målet med seminaret er å få flere norske bedrifter og institusjoner til å søke om midler gjennom EU til forskning og innovasjon. Forskningen i EU skal bli drevet av samfunnsutfordringer, og matsikkerhet og grønn energi er i fokus.

1. juledagstradisjoner

25.12.13. Julen er full av tradisjoner- men de varierer rundt i verden. Første juledag er dagen da man i vestlig kristendom markerer Jesu Kristi fødsel. I mange land er derfor første juledag den dagen hvor man åpner julegaver. Det er også dagen for julemåltidet i mange land, spesielt i katolske land.
I Norge er første juledag gjerne en hviledag etter juleaften. Primstavsmerket for juledag var gjerne et drikkehorn. Det var tradisjon for «å drikke jul», og en slant ble gjerne gitt til tuntreet for å blidgjøre de underjordiske. Les mer på Wikipedia

Klart for en elektronisk fremtid

2712.13. Ny elektronisk løsning vil kutte ned på papirmølla mellom aktørene i landbruket og bidra til bedre grunnlag for rådgivning og forskning. Under stiftelsesmøtet på torsdag ble samvirkeselskapet, Landbrukets Dataflyt SA, dannet. Selskapet skal være operativt fra nyttår.

Les mer hos Bondelaget

Bestemors fløtekranser

26.12.13. – For meg er bestemors fløtekranser litt spesielle. Og selv om jeg ikke synes fløtekransene mine blir like gode som bestemors, er det moro å føre tradisjonene videre, sier Kathrine Kleveland, som skriver om barndomsminner og julebakst.

Mer hos Bygdekvinnelaget

Ulvejakt i Vestfold

17.12.13. Rovviltnemda i region 2 har utvidet lisensjakten på ulv med 2 dyr og jakta gjelder nå hele regionen, også Vestfold. Lisensjaktperioden startet 14.desember og varer ut mars måned 2014. Les mer hos Fylkesmannen i Vestfold

Vellykket konvertering

16.12.13. I dag kl 10 ble www.grontfagsenter.no flyttet over på ny plattform. -Det er alltid spennende når nettsider skal konverteres, men tilbakemeldingene så langt tyder på at dette har gått bra, sier Vidar P. Andresen og oppfordrer folk til å si i fra hvis de opplever noe annet. Her demonstrerer Andresen de nye sidene til Vestfold Bondelag, som hadde styremøte mens konverteringen skjedde.

Importert kjøtt og fôr er ikke klimavennlig

17.12.13. Det må være lønnsomt å bruke gras og norsk korn. Slik kan et godt mat- og klimatiltak lyde, skriver Ragna Kronstad på NRK Ytring.

Et mer bærekraftig forslag fra Miljødirektoratet ville være å redusere kjøttforbruk totalt som også forskere ved SIFO konkluderer med. Miljødirektoratet har nylig konkludert med at vi må spise mer kylling og svin for å redde klima, fordi storfekjøtt er det minst ressurseffektive, med størst utslipp per kilo kjøtt. Men for en kortslutning!

Utstrakt bruk av biologisk plantevern i veksthus

18.12.13. Det ble benyttet nytteorganismer (i hovedsak nytteinnsekter) minst én gang på 90 prosent av arealene med spiselige vekster. Agurk hadde høyest andel, med 99 prosent av arealet behandlet med nytteorganismer. 86 prosent av tomat- og urtearealene samt 81 prosent av salatarealet ble behandlet minst én gang med nytteorganismer.