Tanker om innovajson

Grunnlaget for vekst 

av Elin Røed, organisasjonssjef Vestfold Bondelag og styreleder Innovasjon Norge Buskerud/Vestfold

En aktiv næringspolitikk som utløser innovasjoner og dermed økt produktivitet vil være en del av løsningen for å beholde velferden i framtida. Finansminister Siv Jensen setter nå ned en produktivitetskommisjon som skal finne årsakene til fallende produktivitet og tiltak for å øke den.  Foreløpig har vi hørt mest om skattelette, men jeg håper innovasjon i industri og tjenesteproduksjon blir et hovedfokus for kommisjonen.

Hva er innovasjon?  

Innovasjon er et populært ord. Knapt noen bedrift formulerer mål og visjoner uten å ta med innovasjon, og alle ønsker å framstå som innovative. For samfunnet er det ikke innovasjonene i seg selv, men effekten de gir som er vesentlig. Innovasjon er ikke bare nye varer eller tjenester. Minst like viktig er det å produsere det vi trenger på nye, mer effektive måter.

I Stortingsmelding nr 7 fra Handels- og næringsdepartementet defineres innovasjon som

«en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.» 

Innovasjon handler om at idèer tas i bruk og skaper verdier.  Innovasjon skiller seg dermed klart fra forskning selv om forskning og innovasjon ofte omtales i samme åndedrag. Jeg hørte engang denne enkle definisjonen:

“Forskning er å bruke penger på å skaffe kunnskap. 

Innovasjon er å bruke kunnskapen for å skaffe penger” 

Innovasjon er svaret 

Innovasjoner er å gjøre ting på nye måter for å skape større overskudd i bedrifter. Lønnsomhet er avgjørende, men det snakkes mer og mer om at innovasjoner kan gi samfunnsmessig nytte. Eksempelvis legger EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram, Horizon 2020, stor vekt på at innovasjonene skal løse samfunnsutfordringer som eldrebølgen, ungdomsledighet, klima-, energi- og samfunnssikkerhetsspørsmål. Horizon 2020 kan tolkes
som et svar på problemer skapt av finanskrisa. Istedenfor å bare satse på offentlige kutt, er det teknologioptimistiske svaret “effektivisering og innovasjon“. 

For å sikre europeisk næringsliv må det satses på effektiv produksjon som kan ta opp konkurransen med lavkostland. Automatisering og effektivisering er spesielt lønnsomt i land med høye lønninger. Flere land i Europa opplever nå at produktivitetsveksten faller i takt med tilgang på billig arbeidskraft i form av arbeidsinnvandring som gjør at billige hender velges framfor kapitalkrevende investeringer. Danske politikere er bekymret og satte i 2012
ned “Produktivitetskommissionen” som skal finne ut hvordan dansk produktivitet kan økes for å sikre privat og offentlig velferd i framtida. Vi får nå vår utgave av en slik kommisjon.

Innovasjoner gir produktivitetsvekst 

I næringspolitikken regnes innovasjon som grunnlaget for produktivitetsvekst og dermed også velstandsvekst. Gjennom å produsere mer uten å arbeide mer kan lønninger økes, og gjennom økt skatteinngang og fordeling kan fellesgodene øke. Innovasjoner er det viktigste middelet for å oppnå produktivitetsvekst. Dette henger så nøye sammen at produktivitetsveksten i en sektor brukes som innovasjonsindikator. Er det vekst i produktiviteten,
har det vært innovasjon.

Innovasjon Norge er Statens og Fylkekommunenes verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling. Målet er økt verdiskaping, og innovasjon er et av midlene. Innovasjon Norge forvalter også midler til prosjekter der innovasjonsgraden oppfattes som begrenset. Innovasjon er et svært tøyelig begrep, og viljen til å komme inn under beskrivelsen er stor. Det snakkes om innovasjon på ulike nivå. Noe er innovasjon på internasjonalt
eller nasjonalt nivå, annet kan kalles innovasjon på bedriftsnivå. Innovasjoner kan være nye produkter eller materialer, det kan være tjenester eller det kan være å organisere eller markedsføre seg på en ny måte.

Statens rolle  

I næringspolitikken kan Staten innta en passiv tilretteleggerrolle, der hovedoppgaven er å gi gunstige vilkår for alt næringsliv, som eksempelvis generell skattelette. Mer ønskelig er en proaktiv og utløsende næringspolitikk slik det legges opp til i Stortingsmeldingen “Verktøy for vekst”(2011-2012). Her ønsker Staten gjennom Innovasjon Norge og Siva å prioritere de delene av næringslivet som er innovative og vil være framtidas verdiskapere.
Dette innebærer at Innovasjon Norge må prioritere mellom bransjer, bedrifter og prosjekter som skal støttes. I disse vurderingene mener jeg det er viktig å ha fokus på målet som er økt verdiskaping. Nyvinninger på internasjonalt nivå er spennende, men like viktig er bedrifter som makter å ta i bruk eksisterende teknologi på nye måter for å øke egen produktivitet. Helt nye produkter er fascinerende, men å produsere eksisterende
varer på nye, mer effektive måter bør også prioriteres. Sysselsettingseffekten er viktig, men denne må ikke være til hinder for at en effektiviserer. Å produsere det samme med mindre ressurser er også vekst og kan trygge konkurranseevnen og dermed sysselsettingen på sikt.

Fokus på å ta innovasjonene i bruk 

Å starte opp en bedrift, eller gjennomføre innovasjon i en eksisterende bedrift, kan gi økonomiske utfordringer i en fase der støtte fra eksempelvis Innovasjon Norge kan være avgjørende. I hvilke faser er slik støtte mest nødvendig og mest utløsende? Flere av Forskningsrådets programmer retter seg mot forsknings- og utviklingsfasen. Innovasjon Norge bør beholde er sterkt fokus på markedsrettede prosjekt som har kommersialisering
av ideene innen rekkevidde. Graden av originalitet må kanskje nedprioriteres i forhold til bedriftenes evne til å ta i bruk og skape verdier av andres ideer.

Det må legges vekt på å få introdusert nyvinningene i markedet slik at det fører til økt verdiskaping og produktivitet. Produktivitetsveksten må føre til økte lønninger og økt skatteinngang til fellesgoder – slik kan velferden sikres for framtida. 

Les mer om Regjerningens produktivitetskommisjon her