Stor glede av andelsgården!
Flere har de siste årene fått økt interesse for å dyrke grønnsaker selv. Gjennom koronaen har denne interessen bare økt. Det har andelslandbruket på Århus gård også merket. Antall andeler økte med 30 i fjor. Totalt er det nå rundt 160 andeler. På 20 daa dyrkes et stort mangfold av grønnsaker. Andelshaverne får ta del i hele sesongen fra mai til oktober, fra små frø til knasende sprø gulrøtter eller saftige tomater. En lærerik opplevelse som gir et realistisk bilde av hva som skal til før maten kommer på bordet.
Onsdag denne uka møtte vi en familie som er andelshavere på Århus gård. Silje, Igor, Sandra og Annar har vært andelshavere i ca 10 år. De har kort vei til Århus og kan både sykle og gå når de skal høste grønnsaker til middagen. Silje fortalte at dette har gitt barna muligheten til å vokse opp med et stort mangfold av grønnsaker, urter og bær. – De elsker grønnsaker fremfor godteri, sa hun.
Anledningen for å møtes på Århus gård er Bondelaget vårkampanje «Vi dyrker landet». Aslak Snarteland, leder i Vestfold og Telemark Bondelag, fortalte om kampanjen. – Vi ønsker å nå ut til den allmenne delen av befolkningen, sa han. Målet er å øke både kunnskap og interesse for matproduksjon og dyrking. Det vil igjen øke forståelsen for verdien av det norske landbruket sa Snarteland.
Akkurat det er Igor og Silje enig i. – Det mest givende med å dyrke og høste er den kunnskapen og gleden det gir barna, sa de. Familien har mange gode minner fra tida på andelslandbruket på Århus, spesielt husker Silje en gang det ble servert en himmelsk god sjokoladekake, uten sukker, men med søtning fra blant annet rødbet. – Det er magisk hva man kan få til med ekte vare, sa hun.
Silje og Igor synes også at det er artig at det er mange nasjonaliteter blant andelshaverne. På den måten kan man lære av hverandre. De mener at det kan være vanskelig å bryte de vanene man er vokst opp med, og da er det fint å kunne bli inspirert av andre til å prøve ukjente grønnsaker. Igor er fra Bosnia og er vant med andre typer grønnsaker enn det som er vanlig i butikken her i Norge. Spesielt mener han at Mangold bør brukes mye mer enn den gjør her. Den er svært allsidig sa han.
Målet for familien med å bli andelshavere var i utgangspunktet å få tak i ferske grønnsaker. I tillegg er det gøy og givende, sa de og trakk frem at samholdet med resten av andelshaverne er viktig. – Vi blir en gjeng, sa Igor. Med glimt i øyet beskrev han at, i åkeren blir gjengen like pratsomme som nordmenn på tur.
Tove Hoppestad er daglig leder for andelslandbruket på Århus gård. Hun fortalte at andelshaverne sier at de spiser mer grønnsaker og at de har fått utvidet repertoaret sitt. Men selv om mangfoldet er stort, vil det alltids være noe som alle vil ha. Gartner Anette Bjørntvedt fortalte at det aldri blir nok tomat. Hun starter planleggingen av årets sesong allerede i januar, da skal frø bestilles. I begynnelsen av mai skal småplantene ned i gjorda, og andelshaverne blir kalt inn på dugnad. De som kan møter opp.
Høstingen kan foregå nesten frem til jul og starte tidlig på våren. Under jorda akkurat nå ligger jordskokken og venter på å bli transformert til en deilig suppe. Silje og Annar passet på å ta med seg noen knoller denne dagen. Silje fortalte at de prøver å ta vare på grønnsakene utover vinteren ved å forvelle og sylte, lage urtesalt og hylleblomstsaft.
Århus gård eies av Telemark Landbruksselskap, her sitter Aslak Snarteland som styreleder. – Århus gård har utviklet seg til å bli et imponerende anlegg som når ut til befolkningen, sa han. Ellen Dagsrud er daglig leder i Telemark Landbruksselskap. Hun er veldig opptatt av hva gården kan bidra med når det gjelder informasjon og opplysning om landbruket. – Det er behov for kunnskap om verdien av dyrkbar jord og sammenhengene i naturen. Tove Hoppestad sa seg enig og mente at for eksempel synet på jordvern kan styrkes når folk opplever hva hver kvadratmeter jord kan produsere av mat.
Vi nærmer oss et jordbruksoppgjør og til høsten er det Stortingsvalg. Vestfold og Telemark Bondelag er opptatt av å få rammebetingelser som gjør det mulig å fortsette å produsere mat i Vestfold og Telemark, og i hele resten av landet. Vi ønsker å bli mer selvforsynt, øke produksjonen av det som egner seg for å dyrke her, og å bli enda mer klimavennlige.
