Statens tilbud og aksjonsberedskap
07.05.14 Nærmere 45 bondelagstillitsvalgte møttes på Gjennestad i går kveld for å gjennomgå statens tilbud i forhandlingene. Det var klar melding fra lokallaga om at vi ikke kan godta 10% av kravet vårt. Skal dette føre til en jordbruksavtale, må det betydelig forhandlingsgevinst til. – Enkeltelementer i tilbudet kan isolert sett være bra, men retningen er feil, sa Hans Edvard Torp. – Spesielt er jeg skuffa over at kornproduksjonen
kommer så dårlig ut. Bøndene ga klart uttrykk for at de er klare for aksjoner dersom det blir nødvendig.
Hans Edvard Torp orienterer om statens tilbud
Halvparten av andre grupper
Staten legger i sitt tilbud opp til et kutt på 250 mill i budsjettstøtte. Med økning i målprisene på 340 mill og bruk av ledige midler, gir dette ei “ramme” på 150 mill. Statens tilbud gir en gjennomsnittlig mulig inntektsvekst på kr 10 000 pr årsverk. Dette er 3,5% mener staten og på lik linje med andre grupper. Å regne prosenter av et lavt utgangspunkt blir lite. For å styrke bonden kjøpekraft på lik linje med andre grupper,
må vi ha samme kronemessig inntektsøkning. Derfor sier Bondelaget at vi er tilbudet gir en inntektsvekst som er halvparten av andre grupper.
Dårlig for korn
Kornproduksjonen er kraftig redusert de siste årene. – Dette bør bekymre langt flere enn Vestfolds kornbønder, sa Torp. – Jeg vil ikke si jeg er ovverraska, når vi tenker på hvilke signaler vi har fått, men jeg er skikkelig skuffa. At norsk kornproduksjon, som en viktig del av matvareberedskapen for å fø både mennesker og husdyr, verdsettes så lite.
Salen kom med spørsmål og innspill
Satsing på stordrift
Flere elementer i tilbudet gir sterke signaler om at det skal satser på de store bruka. Det er bl. a:
– dobling av bunnfradraget
– økt kvotetak på melk (fra 400 000 og 750 000 til 1,2 mill liter)
– utflating av alle arealtilskudd (lik sats uansett størrelse)
– økning i husdyrtilskudd (storfe/sau) bare på de øvre intervallene
– fjerning av toppavgrensning husdyrtilskudd
Det er positivt at økonomien til store husdyrbruk styrkes. Men sammen med en svekket kornøkonomi kan dette føre til at ikke arealene utnyttes. Det blir mer grass på “kornjord” og mer marginale områder kan gå ut av drift. Teknologisk utvikling fører til større bruk, men denne retningen gir sterke signaler om strukturrasjonalisering.
Nestleder Harald Lie og org sjef Elin Røed orienterer om aksjonsplanene
Avtale eller brudd?
Nå skal fylkeslederne og jordbrukets forhandlingsutvalg setter seg ned og gå gjennom tilbudet fra staten. Onsdag eller torsdag vil de avgjøre om det er grunnlag for å starte forhandlinger. Dersom det skulle bli brudd, enten før forhandlingene er i gang eller underveis, har fylkeslaget og lokallagene aksjonsplanene klare.
