Spørsmål og fakta om norsk kjøttproduksjon og -forbruk


17.01.19. I debatten om kjøttproduksjon og -forbruk kan man få inntrykk av at nordmenn er verstinger på området, siden vi har naturgitte forhold for mye produksjon av gras, storfe og sau. Spiser vi faktisk mer rødt kjøtt i Norge enn resten av Europa? Hvor mye utslipp kuttes hvis vi dropper å spise kjøtt? Og er det egentlig sunt eller usunt å spise kjøtt? I forbindelse med lanseringen av EAT-rapporten kan det være greit
å kunne svare på noen slike spørsmål- her får du svarene.


Hvor mye kjøtt spiser vi i dag? 

Årlig kjøttforbruk i Norge er 53,3 kg regnet i rent kjøtt. Dette tallet har holdt seg stabilt de siste ti årene. Forbruket av svin har økt noe, men det er først og fremst forbruket av kylling som har økt siden 1980-tallet (Animalia, 2018). I vestlig sammenheng er det norske kjøttforbruket moderat, og det ligger på et lavere nivå enn i våre naboland (FAOSTAT, 2013).

  • Gjennomsnittlig inntak av kjøtt, rødt og hvitt, er i underkant av 150 gram/dag (rå vare) (Helsedirektoratet, 2012; Animalia, 2018).
  • Gjennomsnittlig forbruk av rødt kjøtt er 117 g/d. Dette er så vidt over maksanbefalingen i kostrådene (107 gram/dag, rå vare). Det er imidlertid store individuelle forskjeller i inntaket av kjøtt. Menns inntak ligger i snitt vesentlig høyere enn maksanbefalingen, mens kvinners inntak er betydelig lavere (Helsedirektoratet, 2012).
  • Årlig kjøttforbruk er 53 kg kjøtt (Kjøttets tilstand, 2018), og dette tallet har holdt seg stabilt de siste ti årene. Forbruket av svin har økt noe, men det er først og fremst forbruket av kylling som har økt siden 1980-tallet
  • Siden 1990 har forbruket av storfekjøtt gått litt opp, mens forbruket av lam/sau har gått nesten like mye ned. Forbruket av gris og kylling som har økt, med hhv 30 og ca. 200 prosent siden 1990.

Se kilde, Kjøttets tilstand 2018, side 112: 

https://www.animalia.no/contentassets/3dce35cde68a47b091097fa8c6ec2dd5/kjottets-tilstand-2018.pdf 

 

 

elg og spælsaupølse IGW 2016 Fotograf Alexander Nussbaum

Er klimaavtrykket fra norsk kjøtt bedre enn kjøtt fra utlandet? 

Ja, utslippene fra norsk husdyrhold er lavere enn det globale gjennomsnittet. FAO, FNs organisasjon for landbruk og bærekraft, har beregnet gjennomsnittlig utslippsintensitet per kilo slaktevekt for ulike dyreslag:

  • Storfe til kombinert mjølk- og kjøttproduksjon har gjennomsnittlig utsleppsintensitet på 46 kilo CO2-enheter per kilo slaktevekt. Forskere har beregnet utslippet i Norge er 17 kilo CO2-ekvivalentar per kilo slaktevekt for ung okse og 22 kilo for kviger og eldre kyr.
  • Svin: Global gjennomsnittlig utesleppsintensitet er beregnet å være 6 kilo CO2-enheter per kilo slaktevekt. I Norge er utsleppsintensiteten halvparten av dette.
  • Fjørfe: Global utsleppsintensitet er 5 kilo CO2-enheter per kilo slaktevekt på kylling og 4 kilo per kilo egg. I Norge er utsleppsintensiteten for kylling 2 kilo og for 1,5 kilo for egg.
  • Sau: Global gjennomsnittlig utsleppsintensitet er 24 kg CO2-enheter per kilo slaktevekt. I Norge varierer utsleppsintensiteten for sau fra 16 til 26 kilo CO2-einingar per kilo slaktevekt.

FNs matvareorganisasjon. Se tabell i Kjøttets tilstand 2016, side 6: https://www.animalia.no/contentassets/3dce35cde68a47b091097fa8c6ec2dd5/kjottets-tilstand-2018.pdf 

 

Er det usunt å spise kjøtt? 

Kjøtt er både sunt og næringsrikt, og bidrar med mange næringsstoffer i norsk kosthold. De nasjonale kostrådene som er gitt av Helsedirektoratet, er tydelige på at man trygt kan inkludere kjøtt som del av et ellers sunt og variert kosthold. 

  • Kjøtt er en næringsrik matvare som bidrar med mange viktige næringsstoffer i kostholdet, blant annet jern – et mineral som enkelte grupper i befolkningen får i seg for lite av.
  • Norsk kjøttforbruk er moderat i vestlig sammenheng, og lavere enn i våre naboland. Gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt ligger så vidt over maksanbefalingen, men det er store individuelle forskjeller. Over halvparten av norske menn spiser mer enn anbefalt, og kan med fordel la grønnsakene få en større plass på tallerkenen. 2 av 3 kvinner spiser rødt kjøtt i tråd med eller lavere enn maksanbefalingen.



Spiser vi for mye rødt kjøtt?
 

Gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt er i tråd med/så vidt over maksanbefalingen: 117 g/d versus 107g/d – tilsvarer én påleggsskive for mye per dag.

  • 45 % av norske menn har et inntak innenfor anbefalingen. Det er spesielt menn under 45 år som ligger over anbefalingen.
  • Mange kvinner spiser mindre rødt kjøtt enn anbefalt. Gjennomsnittlig inntak blant kvinner er 89 g/dag.
  • 67% av norske kvinner har et inntak lavere enn anbefalingen.
  • Mengdeangivelsen i kostrådene gjelder altså kun for rødt kjøtt (og bearbeidede produkter av rødt kjøtt). Det er ingen mengdeangivelse for hvitt kjøtt.

Disse tallene er hentet fra den landsdekkende kostholdsundersøkelsen Norkost 3 (2010-2011) fra Universitetet i Oslo, Helsedirektoratet og Mattilsynet – og er dermed myndighetenes egne tall. Norkost gjennomføres cirka hvert 10. år. Denne undersøkelsen er nå noen år gammel, men NIBIO gjør hvert år beregninger for Animalia på beregnet reelt inntak. Disse tallene samsvarte godt med Norkost-undersøkelsen for samme tidsperiode. NIBIO-tallene
viser at forbruket har holdt seg stabilt siden den gang.

 

 

Hvor mye utslipp kuttes ved å ikke spise kjøtt? 

Beregninger fra NIBIO viser at hvis du har kjøttfri mandag ett helt år tilsvarer dette like store utslippsbesparelser som en biltur mellom Oslo og Trondheim. Å kutte en ferietur til for eksempel Thailand vil gi over 30 ganger mer utslippskutt.

https://www.dagbladet.no/kultur/takket-vaere-nrk-vet-du-na-hvor-mye-co2-du-kutter-nar-du-dropper-kjott-en-gang-i-uka/62763116 

  

Er nordmenn storspisere av kjøtt? 

Svar: Nei. I Norge spiser vi relativt mindre rødt kjøtt enn i land det er naturlig å sammenligne seg med og minst rødt kjøtt av alle landa i Norden. De siste tallene vi har tilgjengelig er fra FAO 2013: Norge 70,9 kg per person per år.

Her er tallene for andre land:

Spania: 94,0
Sverige 81,6
Italia: 84,0
USA 115,1
UK 81,5
Frankrike 86,8
Tyskland 85,9
Danmark 81,9
Finland 77,5

 

NB! Engrostall som inkl. vekt av bein, ikke reelt forbruk. Det vi faktisk spiser ligger antagelig rundt 30 % lavere. Kg/person/år.

Se kilde, Kjøttets tilstand 2018, side 113:  https://www.animalia.no/contentassets/3dce35cde68a47b091097fa8c6ec2dd5/kjottets-tilstand-2018.pdf 

  

Hvor mye grønnsaker produseres i Norge og hvor mye importerer vi? 

Halvparten av alle norske grønnsaker og halvparten av alle ferske poteter som selges i butikken er importert fra utlandet. Under 5 prosent av frukt og bær som selges i butikken er dyrka i Norge.  Den norske bonden vil gjerne produsere mer frukt og grønt. Her er det stort potensial for å øke produksjonen hvis enda flere velger norsk i butikkhylla.

Resultatkontrollen for jordbruk 2018 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2508264/Resultatkontrollen_2018.pdf?sequence=2&isAllowed=y 

 

Hvorfor bruker man importert soya i norsk fôr?  

Soya brukes fordi det er behov for å supplere det fôret vi produsere i Norge – gras og fôrkorn, med protein. Riktig tilførsel av protein er viktig for optimal bruk av ressursene totalt og dermed en bærekraftig produksjon. Norsk klima og norske arealer gjør det vanskelig å produsere denne proteinmengden i tradisjonelle planter her i landet. I 2017 var 60 % av fôrråvarene i kraftfôret til norske dyr produsert i Norge. Legger vi til andel grovfôr
er norskandelen i fôret til norske husdyr 80-85%. Norsk kraftfôr inneholder i snitt ca. 10 % soya.

  

Hvor stort er karbonopptaket fra norske arealer 

Utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk bokføres i et eget regnskap. I 2016 var netto opptak fra skogen på 29 millioner tonn CO2-ekvivalenter, hvilket tilsvarer over halvparten av Norges totale klimagassutslipp.

Utslipp og opptak av klimagasser fra skog og annen arealbruk i Norge

 

http://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/utslipp-og-opptak-av-klimagasser-i-skog-og-andre-landarealer/ 

 


ALT Installasjon
Olafsen Engros AS - din lokale Norengros-grossist. Vi leverer forbruksvarer til næringslivet!
TESS slanger-tjenester-DVHP
FlexAgri as Øst-Vest
Vestfold landbrukstjenester - landbruksvikar, lærling og bemanning
Saga Regnskap Larvik as
Duett - smarte løsninger