Skjebnetid for jordbruket


Publisert: 27.04.2021

Her kan du laste ned kravdokumentet

Dette er en skjebnetid for norske bønder og norsk matproduksjon. Mange står nå ved et veiskille. Vi trenger et kraftig inntektsløft for å gi bøndene framtidstro, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Kravet i jordbruksforhandlingene ble overlevert staten i dag. Bøndene krever et betydelig inntektsløft, støtte til investeringer og bedre velferdsordninger.

– Dette støtter vi i Vestfold og Telemark Bondelag fullt ut, sier fylkesleder Aslak Snarteland. – Jeg får mange henvendelser fra bønder i en tøff økonomisk situasjon. Inntektene har stått stille i mange år, og mange bønder er i ferd med på miste troa på framtida. Frustrasjonen er stor på grasrota.

– Vi har i dag levert et krav som skal monne og som vil gi alle bønder mulighet til et reelt inntektsløft, sier Snarteland, som er leder for Vestfold og Telemark Bondelag med omtrent 4800 medlemmer.

Må tette inntektsgapet

For at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper, målt i kroner, krever jordbruket et tillegg på 18 700 kroner per årsverk. I tillegg kreves det 30 000 kroner per årsverk for å nærme seg andre grupper slik Stortinget har bestemt.

Inntektsramma for kravet i jordbruksoppgjøret 2021 er på 2 114 millioner kroner.

Bøndene hadde en flat inntektsutvikling fra 2015-2019. Et positivt år i 2020 veier ikke opp for svak økonomi årene før. Partene skal fastsette rammer for matproduksjon for 2021-22 og framover.

Vil øke norskandelen og selvforsyninga

Landbruket er avgjørende for hvordan landet vårt ser ut, verdiskaping, sjølforsyning og vår evne til å forsyne det norske markedet med mat. Det er et mål at en større andel av maten vi spiser, og mer av fôret til dyra, er produsert i Norge. Det siste året har vi sett verdien av å ha norsk matproduksjon.

– En variert matproduksjon, som foregår på gårdsbruk over hele landet, har også en viktig beredskapsfunksjon. Det erfarte det norske samfunnet under tørkekrisen i 2018 og det opplever vi nå under den pågående pandemien, framhever Snarteland. – Å vite at vi har en matvareberedskap når vi virkelig trenger den, er en trygghet jeg tror mange ser verdien av i dag.

Egen investeringspakke

Det er behov for store investeringer på mange gårder for å modernisere driftsapparatet og møte krav om bedre velferd for både bonde og dyr. Jordbruket ber om en egen investeringspakke for å møte løsdriftskravet for storfe.

– Dette er spesielt viktig for at de mindre brukene skal klare omstillinga, sier Snarteland og sier videre at kravet også er en tydelig satsing på matkorn, noe som har stor betydning for de områdene av fylket vårt med den beste jorda. Vestfold og Telemark har 7% av landets matjord, men produserer 25% av matkornet i Norge.

Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:

  • Et kraftig inntektsløft til alle bønder.
  • Vi styrker produksjonene som har dårligst inntektsutvikling. Dette er sau/lam, korn og storfekjøtt. Disse produksjonene er over hele landet, på bruk av ulik størrelse, og bruker beiteressursene
  • Økt norskandel og høyere sjølforsyning. Vi følger opp en tydelig satsing på matkorn og grønt, og tar grep som øker beitebruken.
  • Dempe strukturrasjonaliseringen og sikre et mangfold over hele landet gjennom øvre grenser for ulike tilskudd.
  • Velferdsordningene er prioritert høyt.
  • Egen flerårig pakke for investeringer, utenfor den ordinære jordbruksavtalen. Midlene skal gå til investeringer i storfe- og melkefjøs, for å lykkes med omstillingen til løsdrift innen 2034.  For 2022 krever jordbruket 450 mill kr.

Fakta om den økonomiske ramma:

Rammen på kravet er 2 114 millioner kroner, hvorav 772 millioner er kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 717 millioner kroner og budsjettoverføringer 1 1220 millioner kroner. Inntektsvirkning av jordbruksfradraget utgjør til sammen 145 millioner kroner. Kravet vil gi en inntektsvekst på 48 700 kroner per årsverk. Av inntektsveksten sikrer 18 700 kroner kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, mens 30 000 kroner per årsverk reduserer inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper.

I tillegg kommer en egen pakke for investeringer for å lykkes med overgangen til løsdrift på storfe på 450 millioner kroner for 2022.

Fakta: Dette er jordbruksforhandlingene

  • Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten.
  • Jordbruksoppgjøret 2021 er det 71. i rekken.
  • Det forhandles om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året.
  • Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt.
  • Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få på råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.
Aslak Snarteland, leder i Vestfold og Telemark Bondelag
Aslak Snarteland, leder i Vestfold og Telemark Bondelag
Kravdokumentet er på 136 sider
Kravdokumentet er på 136 sider

Olafsen Engros AS - din lokale Norengros-grossist. Vi leverer forbruksvarer til næringslivet!
ALT Installasjon
TESS slanger-tjenester-DVHP
FlexAgri as Øst-Vest
Vestfold landbrukstjenester - landbruksvikar, lærling og bemanning
Saga Regnskap Larvik as
Moskvil korn- og frørenseri
Duett - smarte løsninger