Se godt på oss – vi kan være de siste!

Det sa korn- og melkebonde John Lundsett til politikerne som deltok på en rundtur i Telemark torsdag denne uka. De møtte flere engasjerte bønder som fortalte om både muligheter og utfordringer, og de fikk høre om frukteventyret i Midt-Telemark.

Busstur er en suksessoppskrift når Telemark Bondelag vil vise fram det mangfoldige landbruket vi har i vårt fylke. Det betyr program fra morgen til kveld. At politikere og andre fra landbruket i Telemark setter av en hel dag til å være med på tur, er vi veldig glade for.

Kornbonden
Totalt med noen avhoppere og påhoppere underveis var vi 24 stk på tur denne fine høstdagen som startet i Skien. Første stopp var Petersborg gård der John og Heidi Lundsett tok imot oss. De driver med kornproduksjon, delvis økologisk delvis konvensjonell. De er også melk- og kjøttprodusenter. Her er noen av temaene de tok opp:

• Økologisk produksjon er sårbart – gjør det mer attraktivt for bønder å satse på økologisk!
• Kostnadene har økt mer enn inntektene
• Mange bønder sliter med stor gjeldsbelastning
• Store investeringsbehov – behold investeringsmidlene!
• Teknologi er vel og bra, men først må agronomien være på plass. En dyktig bonde vil gjøre tiltak som drenering for å øke produksjonen, før investeringer i teknologi.
• Leiejord bremser behovet for god skjøtsel av jorda.

John var bekymret for neste generasjon og om de vil ha råd til å ta over. Skal bønder sørge for matsikkerheten i Norge, eller havne på rødlista?

Grønnsaksbonden
Rett borti gata i det bynære landbruket vi befant oss i, gjorde vi en stopp hos Ivar Gulseth. Han dyrker grønnsaker som potet, rødbet, blomkål og kålrot. Han dyrker også korn og han brøyter om vinteren, som veldig mange andre bønder gjør. – også har jeg en kone med god inntekt, det hjelper på, sa han med et smil.

Ivar slår et slag for fryste grønnsaker. Flere ble positivt overrasket da han fortalte at fryst vare har MER næringsstoffer enn fersk vare (lagret og transportert). Videre gir det mindre svinn og mindre transport. – Fryst vare er en nøkkel til matberedskap, sa han.

Ivar sitt store ankepunkt som han ville at politikerne skulle ta med seg, var arbeidskraft. – jeg har vært heldig i mange år med to faste ansatte fra Romania som jeg ikke hadde klart meg uten. Når de slutter er jeg usikker på om jeg kan fortsette, sa han og begrunnet dette med at det er veldig vanskelig å finne god og stabil arbeidskraft.

Utfordringene starter allerede når bonden skal søke om innreise for arbeiderne via UDI. Det er en både dyr og tungrodd prosess. Videre kan ikke bønder som ansetter arbeidere fra 3.land, samarbeide om arbeidskraften. Noe som ville være en stor praktisk fordel, da behovet varierer gjennom sesong og produksjon.

Frukteventyret
Så ga Bjørn Gudmund bussjåfør gass og vi siktet oss inn på fruktbygda i Gvarv. Der ligger det et lite eventyr i form av Telefrukt. Norges største fruktpakkeri og ledende på lagringsteknologien som gjør at vi kan kjøpe norske epler i butikken helt til mars.

For fruktproduksjonen i Midt-Telemark og omegn har Telefrukt hatt veldig mye å si. Det kunne morellprodusent Trond Bergskås bekrefte. – Telefrukt har gitt et grunnlag for et unikt fruktmiljø, sammen med svært god rådgiving fra NLR og landbrukskontoret, samt gode relasjoner til Bama og Coop. Det har gitt resultater, sa han.

Eplehøstinga er i gang og eplene triller inn på pakkeriet i disse dager. Vi fikk derfor en spennende omvisning i lokalet og fikk se sortering (av helt nye «smarte» maskiner) og pakking av både epler og plommer.

Funfact: så mye som 100 tonn epler kan rulle ut av anlegget per dag!

Grisebonden
Så var det på tide å få litt kjøtt på beinet. I Telemark er det i underkant av 20 svineprodusenter. En av de er Jon Midtbø og Rønnaug Woxen Thoen. De holder til i Bø, i tillegg til svineproduksjon dyrker de korn og frø.

Det jobbes veldig godt med avl på gris i Norge og Jon hadde mange fakta:

• Den norske grisen har god helse
• Fri for MSRA (antibiotika resistente bakterier er en alvorlig trussel for folkehelsen)
• Grisen vår er fôreffektiv
• Norske griser spiser 80% norsk fôr (bygg og havre)
• Den fungerer godt i løsdrift. (I motsetning til andre land).

Jon leverer slakt til Nortura i Tønsberg. – De trenger mer gris, men vi sliter med rekrutteringen sa han og etterlyste flere svineprodusenter i Telemark. Til politikerne forklarte han at en mulig grunn til dårlig rekruttering er at et nytt grisehus, tilsvarende det han har, vil koste 20-25 mill.kr.

For svineprodusenter kommer så å si all inntekt fra markedet. Det betyr at prisen per kg kjøtt må være stabilt bra, markedet må reguleres slik det gjøres i dag og muligheten for investeringsstøtte være god.

Jon mener at mange bønder investerer kortsiktig (for eksempel maskiner) i stedet for langsiktig (for eksempel drenering av jorda). – grunnen til det er at landbrukspolitikken i verste fall kan endre seg radikalt hvert fjerde år. Vi trenger forutsigbar politikk! sa Jon og argumenterte for at landbruket kunne trenge en 30 års plan. – Jeg kommer til å se an resultatet av stortingsvalget i høst. Det vil bli avgjørende for om jeg skal gjøre investeringer, sa Jon.

Kulturlandskap
På vei til siste gårdsbesøk kjørte vi gjennom Hjartdal. Ordfører i Hjartdal kommune, Bengt Halvard Odden loset oss gjennom det vakre landskapet underveis i bussen. Etter at den nye tunnelen kom har deler av veien blitt til en rute som har fått navnet Sogevegen. Her flettes kultur, historie, natur og kunst sammen. Hjartdal er kjent for vakkert kulturlandskap, de har etablert et egen kulturlandskapssenter og arrangerer hvert år slåttefestival med NM i ljåslått!

Melkebonden
Siste stopp for turen var i Sauland. Der møtte vi Jon Lonar og  Britt Aslaug Riggenholt. I 2017 stod det nye fjøset klart med løsdrift og robot, det er de fornøyde med. Fornøyd er også Jon med de tre siste jordbruksoppgjøra. – Det har blitt bedre nå, sa han med honnør til den rødgrønne regjeringa.

Det var god stemning hos Jon, men en ting ville han ikke ha noe av. Metanhemmere. (I årets jordbruksoppgjør ble partene enige om å fase inn metanreduserende fôrvarer til drøvtyggere for å redusere metanutslippet fra jordbruket). Flere tok ordet i diskusjonen, blant annet ble det orientert om klimaavtalen mellom staten og jordbruket. Debatten om metanhemmere er preget av sterke fronter. Telemark Bondelag vil invitere til et informasjonsmøte om metanhemmere 2. oktober i Bø.

En god avslutning på turen ble det da vi fikk gå inn i fjøset. Jon og Britt Aslaug har flotte, rolige og sosiale dyr. De tok toget av mennesker inn på fôrbrettet med knusende ro og nysgjerrighet. Her benyttet politikerne anledningen til å spørre bøndene om drifta. God kunnskapsbygging!

Samvirke
På turen ble det gitt informasjon fra samvirkebedriftene: Felleskjøpet v/Ole Einar Amlie, Nortura v/Jon Søli, TINE v/Kim Erik Ellingsen. I tillegg orienterte fylkesstyremedlem Trond Bergskås om fruktproduksjon med spesiell vekt på behovet for å forenkle søknadssystemet for utenlandsk arbeidskraft.

Takk
Telemark Bondelag vil rette en stor takk til bøndene som stilte opp og politikerne som tok seg tid til å delta. Vi setter også pris på at vi hadde med personer fra Statsforvalteren, fylkeskommunen og Innovasjon Norge.