Førsteslått og rådyrkalver

Rådyrkalvene fødes stort sett mellom slutten av mai og midten av juni. I likhet med mange andre dyrearter, har de de første to ukene en trykkerefleks som gjør at de blir liggende helt stille ved fare. En god overlevelsesstrategi i mange faresituasjoner, men ikke i møte med slåmaskinkniver.

Mange tiltak er utprøvd for å redusere tapet av rådyrkalv i åker og eng. Både i Norge og resten av kontinentet.

• Montere en bom på slåmaskinen med kjettingstumper som subber ned i gresset
• Montere en forlenger på eksosrøret slik at eksos blåses ned i enga.
• Fugleskremsler, som settes opp med ca 50 meters mellomrom i enga kvelden før det skal slås. For å unngå tilvenning er det viktig at de tas ned igjen om det ikke skal slås morgenen etter. Håpet er at geita blir så urolig av fremmedelementet at hun i løpet av natta tar med seg kalvene ut av jordet.
• Et annet velkjent råd er å slå enga fra midten og utover mot jordekantene. Tanken er at viltet skal kunne trekke ut av jordet mens de ennå har skjul i den uhøstede delen av enga. Dette er derimot et praktisk problem fordi man behøver snuplass og det derfor er nødvendig å begynne med å slå rundt jordet.

Kan drone være redningen?

Redaksjonen mottok i forfjor en henvendelse fra Rolf Christian Hatling i Search And Rescue Drone Service Norway (SARDSNORWAY), som forteller at de termisk/varmesøkende dronene etterhvert også har blitt så bra at med riktig bruk skal det nå la seg gjøre å oppdage de små trykkende rådyrkalvene. Dette ble også bekreftet av et toårig forsøk i Innlandet som ble publisert i 2020. Dessverre viste samme forsøk at det er liten effekt i mange av skremmetiltakene.

Tønsberg kommune dro også i gang et prosjekt i fjor, hvor drone ble kjøpt inn til bruk for å finne rådyrkalver og i tradisjonelt ettersøk. Det er Hans Kristian Olsen i kommunens ettersøksgruppe som betjener denne. 1.slåtten i fjor må betegnes som en forsøksperiode, men Olsen kan fortelle at de fant 13 killinger på de turene de var ute.

Også på andre siden av Oslofjorden har de testet ut drone for å finne rådyrkalver. Her er vilt- og utmarksforvalter i Indre Østfold, Pål Sindre Svae på oppdrag og viser hvordan dette foregår. I en reportasje i NRK i midten av juni i fjor kunne Svae fornøyd fortelle at de hadde reddet 40 rådyrkalver før slåtten. 

Vurderer du å forsøke varmesøkende drone over din åker?

Noen bønder har kjøpt inn drone selv, men det finnes både godt og dårlig utstyr og du skal vite hva du gjør for å lykkes med å finne rådyrkalvene. Rolf Christian Hatling kjører kurs i dette, mens både han og Hans Kristian Olsen kan kontaktes hvis du heller ønsker kvalifisert hjelp til jobben;

• Rolf Christian Hatling kan nås på christian@sardsnorway.no eller via mobil på 97007007.
• Hans Kristian Olsen, som holder til på Revetal, kan nås på mobil 94154771.

Både enkeltbønder og grunneierlag kan ta kontakt.

Er det flere i Vestfold og Telemark som kan tilby slike tjenester, så gi oss beskjed.

Alternativt kan du gå inn på www.dronekartet.no. Der finner du flere godkjente droneoperatører i distriktet, selv om mange av disse nok ikke tilbyr å lete etter rådyrkalver.

I Averøy kommune har man også kjørt et prosjekt. I etterkant av prosjektet har man etablert en egen hjemmeside https://www.findbambi.com/ hvor man både finner tips og tilbud på egnet droneutstyr og veileder til hvordan man bør kjøre dronen for å finne rådyrkalvene.

En idé som nå er lansert og som elevene i ungdomsbedriften Wildspotter UB utvikler er et portabelt varmesøkende kamera som enkelt kan festes foran på traktoren. En svært god løsning som de faktisk vant 5 priser for i Norgesmesterskap i Ungt Entreprenørskap i fjor!

Samarbeid med lokale jeger- og fiskerforeninger?

I en del områder samarbeider jegere og grunneiere om å gå en runde i enga før slåtten. Det kan gi en vinn vinn situasjon for både rådyrkalv, grunneier og jeger. Sandefjord Jeger- og fiskerforening er av de som har tilbudt dette i flere år.

Rådyrkilling som gjemmer seg i ei frodig eng Foto: Thomas Vogler

Forhåpentligvis kan en mild vinter og lang vår føre til tidlig rådyrkalving i år. Kombinert med litt senere førsteslått kan det bidra til at kalvene blir litt større og har litt mindre trykkerefleks under årets førsteslått. Da vil nok mange av tiltakene fungere bedre og flere rådyrkillinger overleve.