Møte om etterbruk av jernbanetrasé


Publisert: 04.03.2022

I vår skal det avgjøres om Larvik kommune og Porsgrunn kommune tar over den gamle nedlagte jernbanetraséen mellom Larvik og Porsgrunn. Målet er i så fall å etablere en tursti. Denne uka ble det lagt fram en rapport Fra togspor til tursti som vil være et viktig grunnlagsmateriale for politikerne som skal ta avgjørelsen.

Bondelaga i Kjose og i Eidanger har engasjert seg i saken og denne uka fikk vi et møte med kommunene for å diskutere den sylferske rapporten, hvor endelig versjon faktisk plinget inn i eposten en halvtime før møtet begynte. På bildet over kan man se f.v Lars Richard Bjørnø og Ivar Næss fra Kjose Bondelag, Kjell Marius Jenssen og Ole Henrik Lia som leder prosessene for henholdsvis Larvik kommune og Porsgrunn kommune, samt Lars Vassend og Sondre Skoglund fra Eidanger Bondelag. Amund Kind fra Vestfold og Telemark Bondelag tok bildet.

Usikre, men store kostnader

De lokale bondelaga ønsket å få innblikk i kostnadene som er lagt inn i prosjektet. De sitter på lokalkunnskap om terrenget rundt traséen og er redd kommunene kan påta seg store kostnader hvis de overtar eierskapet til den nedlagte banen. Ikke minst knyttet til rassikring på den 2 kilometer lange strekningen langs Geitåsliene, hvor dagens rasfeller er fulle og består av råttent treverk og rustne nettinger.

I møtet fremkom det at kostnadene som er lagt inn i rapporten baserer seg på at etterbruken defineres som tursti og ikke turvei. Da settes det langt mindre krav til rassikring og til at utrykningsetatene skal kunne komme fram.

-Det er viktig at politikerne er klar over denne nyansen, sier Lars Richard Bjørnø, som både er bonde og anleggsentreprenør. Han er skeptisk til at det skal etableres en tursti hvor tonnevis av stein kan rase i hodet på brukerne av stien. -Det hjelper lite å gjemme seg bak reduserte krav til sikring hvis det er en reell fare for å få steinras i hodet når du bruker stien. Fjellgrunnen i Geitåsliene er dessuten fulle av kvarts, som bare vil fortsette å forvitre. Så steinras og det å tømme eventuelle rasfeller vil være en evig risiko og kostnad i disse områdene, sier Bjørnø og legger til at kostnadsoverslagene i rapporten vil ryke så det holder hvis det skal gjøres en skikkelig rassikring i Geitåsliene.

Hvor skal toalett, rasteplasser og parkeringsplasser plasseres?

Den nedlagte traséen er over 3 mil lang og det er mange som drømmer om at dette skal bli en turistattraksjon og mye brukt tursti hvis kommunene velger å ta over trasén. Kanskje særlig for syklister som kommer med danskeferja og skal på sykkelferie i Norge. For grunneierne langs en eventuell tursti er det viktig at en slik strøm av mennesker styres på en god måte. Bondelagene tok allerede nå opp dette med kommunene og viste til erfaringer fra f.eks kyststien i Larvik at dette er prosesser som kan ta tid. Dessuten ble det spilt inn at Mattilsynet nylig har sagt nei til et toalettanlegg på Eikenes, på grunn av faren for avrenning til drikkevannskilden Farris. Uten godkjente toalett og rasteplasser vil man ikke kunne etablere en slik tursti. Det blir bare gris. -Slike problemstillinger vil bli avklart på et senere tidspunkt, kunne kommunene fortelle.

Hva med tømmerdrift og bruken av eksisterende masser?

Bondelagene i Kjose og Eidanger spilte også inn for kommunene at en eventuell tursti ikke må være til hinder for våre medlemmers utnyttelse av sin eiendom. Turbruk må koordineres med tradisjonelt jord- og skogbruk.

I dag er enkelte broer og underganger en barriere for både utrykningskjøretøy og større landbruksmaskiner. Kommunene kunne fortelle at Bane Nor er vanskelige å få med på å utbedre slike barrierer. Kommunene lovte heller ikke noe konkret, men så for seg at det ved en eventuell overtakelse vil bli lagt opp til krysningspunkter for landbruksdrift i samme plan som turstien.

Hvis kommunene ikke tar over traséen er det nærliggende å tro at Bane Nor vil gå i dialog med tilgrensende grunneiere for eventuell overtakelse. Da vil det være viktig å få klarlagt om massene i dagens trasé kan fjernes og for eksempel brukes i tømmer- og skogsbilveier. Det avgjørende her er om massene i det gamle jernbanelegemet defineres som rene eller forurensede.

Rapporten gir ikke noe tydelig svar på hvor forurensede massene i dagens trasé er.

Når kommer det en avgjørelse?

Kommunene var også tydelige på at det gjenstår mange spørsmålstegn knyttet til kostnader og finansiering av en eventuell overtakelse og at investeringskostnadene på 89 millioner, samt driftskostnadene på over 5 millioner årlig forutsetter at etterbruken blir definert som en tursti og ikke en turvei.

Kommunene legger fram rapporten til behandling nå i mars, men innstiller på at det skal sees nærmere på både forurensning og finansiering før kommunene tar endelig stilling til overtakelse før sommeren 2022.

Avklaringsrapport; Fra togspor til tursti

Saksframlegg og rapport kan lastes ned hos Larvik kommune

Økonomi ved eventuell Tursti mellom Porsgrunn og Larvik

  • Investeringskost – 89 millioner
    • Porsgrunn – 33 millioner
    • Larvik – 56 millioner
  • Driftskostnader
    • Porsgrunn – 3 millioner
    • Larvik – 2,4 millioner

Uavklarte punkter

  • Forurensning i banelegeme – ansvar
  • Forurensning ved etablering
  • Finansiering

Forutsetninger

  • Kommunal overtakelse av arealer
  • Tursti, ikke turveg
  • Følge eksisterende trase

 


ALT Installasjon
Olafsen Engros AS - din lokale Norengros-grossist. Vi leverer forbruksvarer til næringslivet!
TESS slanger-tjenester-DVHP
FlexAgri as Øst-Vest
Vestfold landbrukstjenester - landbruksvikar, lærling og bemanning
Saga Regnskap Larvik as
Duett - smarte løsninger