I går kom det 1000 bønder fra hele landet inn til Eidsvoll plass foran Stortinget. Målet var å gi klar og tydelig beskjed om hva som måtte endres i regjeringens forslag til ny opptrappingsplan, hvor en ny måte å beregne bondens inntekt på defineres.

Både fra Vestfold og fra Telemark var det satt opp buss.

Bussturen innover ble blant annet brukt til å lage plakater. Her fra Vestfoldbussen.

Det ble laget mange gode slagord, f.eks laget Alvilde Schøyen Kruge denne; Nok prat- Norge trenger mat!

Vi hadde også med oss NRK Vestfold og Telemark gjennom dagen, og fylkesleder Trude Flatland fra Vestfold Bondelag avsluttet dagen i NRKs studio (her kan du se innslaget på kveldssendinga)

På bildet over intervjues bygdeungdommene Ingeborg Knutsen og Maren Aske Mikkelsen.

Men, så til DET SOM SKJEDDE utenfor og inne på Stortinget:

Klokka 10 skulle nemlig Stortinget behandle regjeringens Meld. St. 11 (2023–2024) “Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket”. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag har jobba hardt over lang tid for å få en ny opptrappingsplan på plass, men etter at regjeringa la fram sitt forslag, og etter at næringskomitéen avla sin innstilling, har det vært jobbet knallhardt med særlig 3 punkter:

• De 145 timene per årsverk bonden må jobbe mer enn andre grupper i samfunnet må bort.
• Vi mener det er feil at vår inntekt normeres opp med 20 prosent. (Dette ble ikke vedtatt)
• Egenkapitalen som bonden investerer må gis en fornuftig avkastning

Dette ble gjentatt i klare ordlag til Stortingspolitikerne vi traff før de gikk inn til behandlingen. Her er det sandefjordsbonden Stein Are Berg som prøver å overbevise Lene Westgaard-Halle (H), og det ble ropt så det hørtes helt inn på Stortinget.

Stortingsdebatten bar preg av steile fronter, mye prinsipp-politikk og liten vilje til å finne gode kompromisser. Da vedtakene var gjort var det en frustrert og skuffet leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, som konkluderte med:

– I dag har norske bønder og norsk matproduksjon blitt behandlet som kastenballer i et politsk spill. Vi hadde håpet og forventet at Stortinget skulle slutte seg til en offensiv opptrappingsplan for bondens inntekt og målet om økt selvforsyning.

Gimming forteller at man istedenfor har vært vitne til at en viktig sak har endt i kaos og politisk spill i stede for å øke norsk matproduksjon.

– Jeg er skuffet over at Stortinget ikke klarte å samle seg. Vi har en mindretallsregjering – de må få flertall på Stortinget dersom det skal bli politikk, sa Gimming.

Hva vedtok Stortinget?

• Et bredt flertall vedtok et nytt mål om økt selvforsyning. Alle partiet, unntatt Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, stemte for at «Stortinget ber regjeringen arbeide etter et mål om 50 prosent selvforsyning korrigert for import av fôr, skal nås innen 2030». Det er veldig bra!
• Det samme flertallet vedtok en endring i hvordan årsverket i jordbruket skal beregnes. Vedtaket lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at timetall pr. årsverk i jordbruket trappes ned i like deler til 1750 timer fram til 2027». Verdien av dette er av flere beregnet til litt over en milliard (ca 30 000 kroner pr årsverk) i opptrappingsperioden.
• Ut over dette, ble det fremmet en rekke forslag som ikke fikk flertall. Et forslag (nr 25) var i innehold nærmest det som var Norges Bondelag sitt innspill i høringen. Det innholdet et forlag om 1700 timer i et årsverk, kun 5 prosent i normeringsfaktor og at grunnlaget for avsetning til avskrivbar kapital skal regnes i investert verdi (ikke bokført). Dette forslaget fikk kun 17 stemmer, og 84 stemte imot.
• Også forslaget om inntektsgapet skal tettes mellom jordbruket og andre grupper innen 2027 ble nedstemt med knappest mulig margin.

Hva betyr dette? F.eks for årets jordbruksoppgjør?

Vi står foran vårens jordbruksoppgjør og mange lurer på hva dette vedtaket egentlig betyr.

I stortingsdebatten 18. april var det mange partier som uttrykte høye ambisjoner for jordbruket og inntektsopptrappinga. I jordbruksoppgjøret er det regjeringen vi forhandler med.

Regjeringa har etter gårsdagens behandling vært tydelig på at de vil legge Stortingsmeldinga til grunn på alle punkter, også opptrappingsplanen, og forholde seg til vedtaket om at timetallet per årsverk i jordbruket skal trappes ned til 1750 timer fram til 2027. Dette betyr at jordbruket i år skal forhandle på nivå for første gang på flere tiår.

Utgangspunktet er Totalkalkylen for det aktive jordbruket som nå må justeres med det nye timetallet i årsverket. Videre vil nivået bli normert opp med 20 prosent og det vil bli beregnet en nedjustering i forhold til «avsetning til investeringer i avskrivbar kapital». Med dette vil vi få en beregning av størrelsen på inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper.

HØR LANDBRUKSPODDEN OM SAMME TEMA HER

Budsjettnemnda vil etter alle solemerker i løpet av dagen få beskjed om å regne på hva dette vil bety i kroner for bøndene. Foreløpige tall som er presentert tyder på at

• Overgang fra 1 845 timer i et årsverk til 1 750 timer i 2027 betyr vel 1 milliard kroner i opptrappingsperioden.
• Geir Pollestad refererte i debatten til at deres ambisjon i opptrappingsplanen er at bønder skal få en inntektsutvikling fram til 2027 på kr 220 000,- mer enn gjennomsnittlig lønnsmottaker i opptrappingsperioden.
• Utgangspunktet er da tall fra Budsjettnemnda denne uka; nå tjener bøndene kr 505 600 kr per familieårsverk i jordbruket.
• Beregninger som Budsjettnemnda må gjøre før endelig sammenligning er knyttet til:
  • Normeringsfaktoren på 20%
  • Avsetning til egenkapital i tråd med regjeringens forslag
  • Nedtrapping av årsverkstimer til 1750
  • Hva er sammenligningsinntekt (defineres som en justert gjennomsnittslønn som i følge regjeringens forslag er om lag på nivå med løn for undervisningsyrker og helserelaterte yrker. Det justerte gjennomsnittet ligg 9 pst. over industriarbeidarløn, som var samanlikningsgruppa i førre periode med nivåsamanlikning.)

Svaret på hva regjeringa faktisk legger i sin opptrappingsplan for vi altså først i årets jordbruksoppgjør!

Nationens analyse er (+ sak): 

Et skikkelig tilbud og et raust oppgjør, som bøndene vil merke på konto og som venstrepartiene og KrF kan stemme for i juni, er den beste måten å møte opposisjonens og næringas kritikk på.

Ap, Sp, KrF, MDG, SV og Rødt sier alle at de ønsker å tette inntektsgapet. Disse partiene har stadig flertall på Stortinget. Det påhviler partiene derfor et felles ansvar for å omsette sitt felles syn i konkret politikk og planverk. Vi håper det kan la seg gjøre allerede i høst.

Men først må regjeringen levere tidenes jordbruksoppgjør. Det er her inntektsløftet skal komme i praksis. Lista er hevet etter torsdagens havari på Stortinget.

Så får vi håpe politikerne skjønner det Vetle fra Borre har forstått; Ingen bonde, ingen mat!