Bondeinntekten svinger, men 2024 ble et bra år for de fleste!

En snau uke etter at skattelistene ble offentliggjort, ble også en annen viktig statistikk publisert. Den forteller hvordan det står til med økonomien hos Norges matprodusenter. Tallene i de årlige Driftsgranskingene viser at 2024 ble et godt år for de fleste bønder etter et dårlig år i 2023. 329 bruk fra Østlandet var med i undersøkelsen som omfattet 932 bruk totalt for 2024. Jordbruksinntekt er her definert som vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk.

Her er noen highlights fra pressemeldingen til NIBIO:

Jordbruksinntekten økte

Gjennomsnittlig jordbruksinntekter på Østlandet endte på 537 100 kroner, en økning på 51 prosent fra 2023 til 2024. Resultatet økte mest på flatbygdene der økningen var 67 prosent, mens bøndene i «Andre bygder» oppnådde 33 prosent høyere inntekt enn året før. Jordbruksinntekten i 2024 var henholdsvis kr 583 600 og kr 481 800 i de to områdene. Større kornavling på Østlandet, mindre kostnadsvekst, og økte tilskudd i 2024 bidro til økte jordbruksinntekter sammenlignet med 2023, til tross for en nedgang i matkornpriser grunnet redusert kvalitet og en høyere andel fôrkorn. 2024 markerte det nest høyeste inntektsåret for jordbruk på Østlandet siden 2015, om en ser på inntektene for siste 10-årsperiode i faste 2024-kroner.

Økte avlinger og variert prisbilde

Avlingene økte for de fleste vekstene fra 2023 til 2024, både på flatbygdene og i «andre bygder». Prisbildet var imidlertid delt. Poteter fikk en prisøkning på 10 prosent. Til tross for en betydelig større kornavling enn i 2023, falt prisene. Dette skyldtes stor andel av fôrkorn og kvalitetsutfordringer etter sensommerregnet.
Produsentprisen økte med 6 prosent for både ku- og geitemelk. Konsumegg hadde den største prisøkningen blant husdyrproduktene totalt (+12 %), mens prisen på lammekjøtt også økte (+5%). For de resterende kjøttslagene var det en generell prisnedgang: Prisen på storfekjøtt falt mest med -7 %.

Tilskuddene økte

I 2024 gikk summen av tilskudd opp med 13 prosent for brukene på Østlandets flatbygder og med 14 prosent i «Andre bygder». Tilskudd utgjør henholdsvis 24 og 39 prosent av produksjonsinntektene for flatbygder og «Andre bygder».

Moderat kostnadsvekst

Jordbruks kostnader hadde en moderat økning i 2024 sammenlignet med året før. Totalt økte kostnadene med 6 prosent på flatbygdene og 5 prosent i «Andre bygder». Det var hovedsakelig faste kostnader som bidro til denne økningen, og disse utgjorde henholdsvis 48 prosent og 49 prosent av de totale kostnadene i de to regionene.

Betydelig økning i lønnsomhet for kornproduksjon

Kornproduksjon er den dominerende driftsformen på Østlandet. Etter et svakt år i 2023, hvor lønnsomheten falt kraftig, snudde situasjonen i 2024. Kornavlingene på Østlandet økte betydelig: 50 prosent for hvete, 52 prosent for bygg og 44 prosent for havre. Avlingsøkning kombinert med økte produksjonstilskudd, ga en markant inntektsvekst for kornbøndene. På flatbygdene økte jordbruksinntekten fra tilnærmet null i 2023 til 815 400 kroner i 2024. I «Andre bygder» gikk inntekten fra et underskudd på 40 000 kroner i 2023 til 377 200 kroner i 2024. Lønnsomheten er likevel ikke like stor som i 2022, og har i de siste årene hatt store svingninger. Kornproduksjon har ofte langt under ett årsverk per bruk, og det blir dermed ekstra store utslag når resultatet regnes om til jordbruksinntekt per årsverk. Driftsoverskuddet på flatbygdene var i 2024 kr 426 000 og for «andre bygder» var kr 188 700. For flatbygdene og «andre bygder» var arbeidsinnsatsen henholdsvis 0,5 og 0,4 årsverk.

Inntektsvekst for kombinasjonsbruk med korn og svin

Kombinasjonen av kornproduksjon og svin har tradisjonelt vært en lønnsom driftsform på Østlandet. Denne driftsformen er hovedsakelig utbredt på flatbygdene. I 2024 oppnådde denne driftsformen en jordbruksinntekt på 567 400 kroner. Det er hele 41 prosent mer enn året før, men likevel en god del lavere enn i 2022.

Økt omsetning og inntektsvekst i melkeproduksjonen

Omsetningen av melk økte i begge regioner fra 2023 til 2024. Dette skyldes blant annet økte melkekvoter Bruk med driftsformen «Melk» på flatbygdene oppnådde en årsverksinntekt på 478 000 kroner, en økning på bare 4 prosent. Melkebønnene i «Andre bygder» fikk en større inntektsvekst på hele 42 prosent, og endte med en årsverksinntekt på 480 200 kroner. Det er få driftsgranskingsbruk med ensidig melkeproduksjon på flatbygdene på Østlandet, og resultatene er derfor sårbare for store endringer på enkeltbruk og utskifting av bruk i statistikken.

Nedgang i lønnsomhet for storfekjøttproduksjon

Storfekjøttproduksjon hadde en nedgang i årsverksinntekten på 14 prosent på flatbygdene og 12 prosent i «Andre bygder». For flatbygdenes del er resultatet 260 900 kroner i årsverksinntekt. I «Andre bygder» ble resultatet 290 000 kroner. Det er få bruk i denne gruppen for begge landsdeler og resultatet blir derfor i større grad påvirket av enkeltbruk.

Økt lønnsomhet i sauekjøttproduksjon i Østlandets andre bygder

På Østlandet foregår produksjonen mest i «andre bygder». Bruk med ensidig sauekjøttproduksjon i denne landsdelen hadde en økning på 21 prosent i årsverksinntekt fra 2023, og oppnådde 345 100 kroner.

Nettoinntekt og gjeld

I gjennomsnitt var brukerfamiliens samlede inntekter for 2024, fratrukket rentekostnader og kårutgifter, 1,64 mill. kr på Østlandets flatbygder og 1,56 mill. kr i «andre bygder». Det er en økning på 31 prosent i flatbygdene og 21 prosent i «andre bygder». I 2024 hadde begge regionene økning i rentekostnad, og økningen var størst på flatbygdene med 55 200 kroner.

Nedenfor er NIBIOs oppsummering av driftsgranskingene 2024. Vil du lese mer om detaljer i driftsgranskingene kan du finne de på NIBIOs hjemmesider