Aktive årsmøteutsendinger fra Vestfold og Telemark på Bondelagets årsmøte!

Årsmøtets første dag var preget av en lang generaldebatt med mange innlegg, og med stor bredde i innleggene. Generaldebatten skal avsluttes i dag ved at en resolusjon blir avgitt av årsmøtet.

Utsendingene fra Vestfold og Telemark var svært aktive på talerstolen, og det var hele 5 utsendinger som hadde innlegg med ulike tema under gårsdagens generaldebatt.

Hans Jørgen Olsen Røren var en av de som hadde innlegg. I sitt innlegg til årsmøtet tok han blant annet opp situasjonen for kornprodusentene. Her er hans innlegg:

“Ordfører og årsmøte!

Først vil jeg fra kornutvalget i Vestfold og Telemark, og fra Vestfold og Telemark Bondelag  takke for at jordbruksoppgjøret kom i havn. Det er alltid det beste for de fleste.

Når det er sagt, er det svært mange medlemmer som har reagert på måten eller forklaringa Norges bondelag har brukt på å forklare at kornøkonomien skal bli dårligere enn statens tilbud. Syntes det har vært en klønete prosess. Jeg har etter hvert skjønt argumentasjonen, men som tillitsvalgt i VTB har det vært svært vanskelig a forklare medlemmene fornuften og logikken i dette. Korn har ikke fått mer enn vi må ha for å fortsette, spesielt matkorn. For som Bjørn Gimming sier, en løpende og høy produksjon er den beste beredskapen og beste tryggheten for landet.

I Vestfold og Telemark har vi også merket tørken svært godt denne våren, så det skal god motivasjon til for å møte de ekstremt høyt prisete innsatsfaktorene.

Vi er positive til at løftet i økonomien har startet, og satser på flere løft i årene som kommer. Såpass tro må vi ha. Og i lys av verdenssituasjonen, ser det ut som det er behov for korn og matproduksjon i Vestfold og Telemark, og i hele landet.

Vi er også svært glad for at det gjeninnføres tilskudd på gras i sone 1, dette har vi bedt om i flere år. Spesielt fra gamle Vestfold. Det er ikke sånn at hele fylket egner seg til korn og grønt. Støtter også forslaget om og se på soneinndelinga totalt sett.

Sist vil jeg anmode styret i Norges Bondelag og forhandlingsutvalget om og ikke hele tiden sette korn opp mot kraftforprisen. Det viser seg, som man ser i år at det finnes styringsverktøy for dette, som jeg føler vi har vært alt for redde for å ta i bruk. Kornbøndene kan ikke ta regninga fordi kraftforet blir dyrere. Vi har en passe velvillig regjering, de ønsker norsk matproduksjon. Og da må det være lønnsomt for alle ledd. Jeg tror faktisk forbrukerne må innse at mat koster, og det er ingen krise om kjøtt og melk blir noe dyrere på grunn av høye kraftforpriser.

Og ja jeg vet selvsagt at importen banker på d¢ra til enhver tid, men det er ikke sikkert fremtiden ser sånn ut.

Og siste sak til landbruksministeren/Årsmøte: Når skal vi kjøpe gjødsel for sesongen 2023?”

En annen utsending som hadde innlegg i generaldebatten var Anne Helene Sommerstad Bruserud. I sitt innlegg tok hun opp temaet dyrevelferd og dyrevelferdstilskudd. Her kan dere lese hva hun sa til årsmøtet under gårsdagens generaldebatt:

“Ordfører og årsmøte!

Som svineprodusent har jeg sett noen ordninger satt i gang for å gjøre dyrevelferden litt bedre enn minstekrava, for ivrige bønder, med ei lita gulrot i enden. Ordningene blir et vinn eller forsvinn for ei pressa næring, og vi har ikke råd til å ikke være med. Løsningen blir å redusere til minstekravene for å få med alle, og tiltaket ender opp som enda et sjekkpunkt på lista vår. Nå er vi i ferd med å gjøre det igjen!

I årets krav til jordbruksforhandlingene ville Norges Bondelag innføre et dyrevelferdstilskudd etter ønske fra flere fylkeslag. Tilskuddet var i kravet satt til 5 000 kr. , og skulle gis til alle som får godkjent dyrevelferdsprogrammet. Med andre ord; alle som ikke vil tape mange tusen kroner på å ikke være godkjent. Hvor effektivt er dette?

Er vi bønder så enkle at vi er villige til å tape en krone pr. kilo for storfe sin del, – enhver kan jo regne på det selv, men får vi 5 000 kr. i tilskudd, da blir vi med? Var det dette fylkeslaga så for seg da de spilte dette inn? Jeg er ikke så sikker på det. Det er hyggelig med et dyrevelferdstilskudd, men dette oppleves mer som et tilskudd for å avlive diskusjonen om et tilskudd for særskilt god dyrevelferd.

Det er fint å løfte de som ikke klarer å følge lovene for hold av husdyr, men hvor hardt skal man ta i? Hvor mye gulrot skal man få for å oppføre seg? Hvis du må få 5 000 kr. i tilskudd for å forstå at dyr skal behandles med respekt, – bør du da egentlig ha dyr?

Om det er riktig å innføre et dyrevelferdstilskudd nå, mener jeg ikke så mye om, men i framtida kan det bli ønskelig å belønne bøndene som holder krava, men og de som vil gjøre det litt bedre for dyra sine, – et tilskudd som blir det det er ment for!

Ikke forspill denne muligheten før den er der!”