Sier ja!

Felles for de fire unge bøndene som hadde hver sine innlegg på Landbrukshelga 2026 er at de sier langt oftere JA enn nei, og ser muligheter fremfor begrensninger.

Det er inspirerende å høre hvordan andre bønder driver sin gård. En av sesjonene under Landbrukshelga i Langesund 24.-25. januar, var «Sånn driver jeg». Fire bønder fra tre bruk delte sine betraktninger om det å være bonde, overdragelser/kjøp og sine produksjoner.

Møtte odelsjenta på Tomb
Peter og Emma møtte hverandre på Tomb landbruksskole, 10 år senere har de svineproduksjon på odelsgården til Emma i Stokke, og er medeiere i et samdriftsfjøs med melkeku. Drifta gir de mulighet til å være bønder på heltid begge to, i tillegg til å være foreldre til to små jenter under to år! Det er travelt med andre ord.

Peter og Emma Brevig Gjelstad overtok gården i fjor.

Og vegen har blitt til undervegs, med opptil flere JA. De visste at de skulle drive med svineproduksjon, men kort tid etter at de overtok fikk de spørsmål om å kjøpe seg inn i Skjee samdrift, og takket ja til det. I tillegg har planteproduksjonen også økt på, pluss at Peter sa ja til leiekjøring på sprøyting.

Fellesnevneren for mange unge bønder vi snakker med i dag er at de har et stort engasjement for det de driver med og at de synes det er moro! Men, det betyr ikke at de vil brenne lyset i begge ender. Ferie og fritid er så klart viktig, selv om de fleste bønder kan se langt etter fritid på like linje med andre arbeidstakere, så er dette noe de er opptatt av.

Peter og Emma har ordnet seg slik at de har en helg helt fri i måneden og de kan ta ferie. Ellers er det mye jobbing, men dette har de også løst på en god måte. Her er stikkordet: kollegaer. I stedet for å ha aleneuker i samdrifta, så jobber de mest mulig sammen. – det er hyggelig å ta fjøsstellet sammen, spise sammen etterpå, skravle og planlegge for resten av dagen og framover, sa Peter.

I tillegg skryter de av produsentmiljøet i Vestfold. Miljøet er positivt og ungt, mye som skjer og vi heier på hverandre, sier de.

Ingen plan B
Martin holder til i Andebu og han åpnet sitt innlegg med å si at han hele livet har hatt kun en plan. – Det er ikke noe annet jeg har hatt lyst til enn å bli bonde, sa han. Utålmodig etter å oppfylle denne planen, kunne han ikke vente på at foreldrene ville pensjonere seg, så da kjøpte han heller en egen gård like ved. Det er svineproduksjon på begge gårdene, men Martin driver økologisk.

Martin Gran har alltid visst at han skulle bli bonde.

Det tok mye krefter og en god del bekymringer å få driften oppe å gå slik Martin ville ha det, sykdom i besetningen i starten holdt på å knekke motet til den svært så driftige karen. Men, det løste seg og han kan nå vise til gode resultater og satt seg mål om å bli enda bedre.

Martin er en av flere unge bønder som ønsker å være synlige og spre informasjon om landbruket på en positiv måte, i tillegg er han opptatt av nettverk og blir med på så mye sosialt som mulig. På de to gårdene er de tre generasjoner som hjelper hverandre. – Vi er godt lag, det er artigere å drive når vi er et team, sier han.

Etter hvert som Martin forteller blir det tydelig at vi har å gjøre med en ja-person her også! I utgangspunktet så leverer han all produksjon til slakt. – De ringte fra Bygdøy kongsgård og spurte om jeg solgte smågris, forteller han og etter to sekunders betenkningstid så joda han kunne jo det. Så nå leverer han 12 smågris i året fast til kongens gård!

Så fikk han spørsmål om han ville kjøpe først en besetning med Charolais ammekuer, så en besetning med Hereford. – det hadde jeg egentlig ikke plass til, men jeg sa ja og «fant» plass til de hos pappa, sier han med et skjevt smil, men understreker at planen nå er å bygge fjøs til ammeku på gården han har kjøpt.

Det siste han forteller at han sa ja til var å ta over leiekjøring på slangespredning av husdyrgjødsel. – Det er 3 uker med hardkjør, men veldig moro da, sier han og forteller at det er artig å gjøre noe annet innimellom og treffe folk andre plasser.

«ser» ingen begrensninger
Hermetegnene i overskriften peker på at for den siste bonden i denne saken, så er det sånn at han er blind. Likevel er han kjent for å ikke se begrensninger, men muligheter. Magnus er en kjent person for mange i Vestfold, særlig blant bygdeungdommen. Han har vært leder i Vestfold og Telemark Bygdeungdomslag.

Magnus Rød og faren Oddbjørn er sammen med resten av familien et godt team.

Nå er han i ferd med å ta over gården som han har odel på. Ordet ja har gått gjennom denne saken som en rød tråd og Magnus er intet unntak. – Det er viktig å si ja, sa han. Magnus hadde med seg faren sin, Oddbjørn, på innlegget.

Det er kanskje vanskelig å tro det, men Magnus driver sitt eget snekkerverksted og han driver med vedproduksjon. Nå som han skal ta over gården så skal han samarbeide med sin yngre bror, som har kjøpt nabogården. De skal fordele oppgavene mellom seg slik det passer best. Det er kornproduksjon på begge gårdene. KSL og papirarbeid blir Magnus sitt bidrag i drifta, men han trår også til i praktiske oppgaver. Blant annet er han tørkesjef når kornet skal inn på plantørka.

Det er viktig for Magnus å skape seg en arbeidsplass på gården og det har vært en omstendelig prosess med blant annet NAV. Det kan virke som at Magnus går opp noen spor som få har gjort før han. Da hjelper det å være litt sta og ha pågangsmot. Det er viktig for Magnus å få eierskap til drifta. – den gamle tanken om at vi skal utnytte hele arbeidslaget vårt, det skal vi være stolte av, sa Magnus.

Takk for at dere stilte opp, vi heier på dere og alle unge bønder som satser på en framtid i landbruket!