Landbruket er på klimaballen!

Bærekraftig beitebiff

Også Tyrs leder for forskning og utvikling, Siri Furre, ga oss orientering om deres pågående klimaarbeid som på sikt også skal gjøre en forskjell for klimaregnskap for kjøttproduksjonen.

– For oss er det ingen tvil om at avl og utnyttelse av beiteressursene er en viktig faktor i utslippsbildet. Tyr har som mål å lage bærekraftig biff på norske ressurser, sa Furre.

Hun fortalte om flere prosjekter som nå pågår og var tydelig på at Tyr også tar klimautfordringer og matproduksjon på største alvor.

– Storfe har også en viktig rolle i klima- og beredskapsarbeidet, sa Furre.

Les mer om Tyrs klimaarbeid her: TYR

Gård med mange klimahatter

Videre gikk turen til gården Røhne nedre i Stange. Der har driverne Karoline Finstad Vold og Erling Vold mange roller som spiller inn i arbeidet med klimautfordringer og matproduksjon.

For med både biofyr, solcelleanlegg på taket på kyllinghuset, kornproduksjon og oljevekster, og også som reiselivsbedrift, er det ingen tvil om at deres tilnærming til klimasaken har mye å si. På toppen av det hele har Karoline en jobb i Hamar kommune med ansvar for klima- og miljøarbeid.

– For oss på gården er det helt avgjørende å finne balanse mellom effektiv matproduksjon og det å hensynta klimasaken, forteller hovedbonden Erling.

– Hamar kommune har godt fokus på klimasaken, og blant annet har matsvinn blitt et hett tema. Vi har klart å halvere matsvinnet, så her jobber kommunen godt for å spare miljøet og penger, fortalte Karoline.

Les mer om Røhne nedre: HJEM | Røhne nedre

Vertskapet, Karoline Finstad Vold og Erling Vold, på Røhne nedre i Stange kommune serverte både en solid lunsj og fortalte om klimaarbeidet både på gården, men også i Hamar kommune.

Robuste planter

Og fra dyrefokus hos Geno gikk turen vider til Graminor sitt anlegg i Hamar, hvor ny sjef på anlegget, Hans Emil Glestad, tok oss med inn i planteutviklingen.

– I Norge driver vi landbruk under ekstreme forhold i stadig endring. Graminor utvikler og tester plantesorter som til enhver tid er tilpasset norske vekstforhold, forteller han.

Og det er heller ingen kvikkfiks, for hos Graminor er ekspertisen av høyeste slaget og mange faktorer spiller også her inn i arbeidet med å optimalisere plantene for matproduksjonen under stadig mer krevende forhold.

Les mer om Graminor: Hovedside – Graminor

Hva er biokull for landbruket?

Neste post på programmet for klimafølget var Obio på Rudshøgda. Deres anlegg produserer biokull basert på restråstoff fra norsk skogbruk.

– Obio utvikler biokull til landbruket. Biokull binder klimagasser og er et naturlig produkt. Dyra får bedre mage- og tarmhelse, og til jordforbedring fungerer biokull som en svamp for vann og næringsstoffer. Derfor er biokull godt for dyra, jorda og miljøet, fortalte daglig leder Einar Stuve engasjert til gjengen.

Man kan søke RMP-tilskudd i landbruket for spredning av biokull, her finner du mer informasjon om Obio og mulighet for tilskudd: Obio – norsk sertifisert biokull

Daglig leder Einar Stuve, ved Obio på Rudshøgda, hevder at biokull er godt for dyra, jorda og miljøet.

Presisjonsjord på agenda

Hos Apelsvoll forskningsstasjon fikk gjengen på klimatur innføring i aktiviteten på gården i Østre Toten kommune. Apelsvoll har stort omfang av markforsøk både på egen gård, men også knyttet til Norsk Landbruksrådgivning. Presisjonsjordbruk har utviklet seg til å bli en viktig del av forskningsstasjonen siden 2016.

– Målet her er å øke utnyttingsgraden av innsatsfaktorene i plantedyrkingen, fortalte stasjonsleder Eirik Bådsvik Hamre Korsen.

Stasjonen har avansert utstyr for blant annet autostyrt såing, sprøyting og radrensing.
Apelsvoll har også et større anlegg for sammenligning av seks forskjellige driftssystemer innen plantedyrking. Dette har vært i drift siden 1989 og har i 2013 blitt utviklet for mer nøyaktige målinger av avrenning og automatiske målinger av utslipp av lystgass.

Les mer om aktiviteten hos NIBIO Apelsvoll her: Apelsvoll – Nibio

Husker du Hans? Ekstrem nedbør gir store utslag i økt avrenning.

Øker økologisk andel

Avslutningsvis ble det avlagt et besøk på Vang gård på Toten, hos fylkesleder i Innlandet Bondelag, Camilla Rostad, og Per Odd Gjestvang.

Familien Gjestvang har i over 100 år dyrket jorda på slektsgården, og i dag er det en arbeidsplass med ca. 30 ansatte. Det dyrkes rundt 1500 mål på friland med forskjellig sorter – løk, purre, kål, gulrøtter og selleri. Det dyrkes både konvensjonelt og økologiske, og de har egne drivhus for oppal av planter.

– Vi jobber med å øke andelen økologisk, det har vi stor tro på for framtida, så noen arealer er nå under omforming til mer økologisk produksjon, fortalte Per Odd.

I tillegg har eierne på Vang gård kjøpt agurkproduksjonen på gården Fagervik i Totenvika.
Der skjer det også store ting om dagen, og målet er helårsproduksjon av agurk.

– Det dyrkes agurk helt uten plantevernmidler, fortalte fylkeslederen i Innlandet.

Les mer om Vang gård: Vang Gård

Per Odd Gjestvang og Camilla Rostad fortalte entusiastisk om drifta på Vang gård.

Under bussturen rundt Mjøsa, fikk deltakere høre om ulike utfordringer blant annet med både for mye og lite vann i Innlandet, og hvilke tiltak som Bondelaget bidrar til, eksempelvis redusert tapping ut av Mjøsa av hensyn til landbrukets vanningsbehov.

Mat må vi ha!

Klimaturen i Innlandet har gitt oss innsikt i at det jobbes iherdig for å finne løsninger for norsk matproduksjon inn i framtida. Alle har de et felles mål om å produsere norsk mat, basert på norske forhold for matsikkerhet, selvforsyning og beredskap.

Det er mange gode grunner til at vi alle bør tenke på å:

• Spise norsk
• Spise sesong
• Spise opp

Her kan du lese om Landbrukets klimaplan mot 2030 – Klimarapport 2021-2030

Takk for klimaturen!