Landbruk=Beredskap, men vi er også sårbare

Et illustrerende bilde viste hvor mange faktorer som må klaffe for at en melkekartong skal nå butikkhyllene. – I realiteten er det bare grovfôret, kua og bonden som er lokalt forankret – resten av verdikjeden er avhengig av innsatsfaktorer og systemer som kan svikte i kriser, poengterte landbruksdirektør Ingunn Sømme da hun ønsket velkommen.

– Vi er vant til å snakke om landbruket som en viktig beredskapsressurs. Nå må vi også se på vår egen sårbarhet, sa Stein Are Berg. Han er tillitsvalgt i Vestfold Bondelag, både i fylkeslaget og lokallaget Sandar Bondelag. Han og Trude Flatland, fylkesleder i Telemark Bondelag innledet om landbrukets rolle i beredskapen.

Samtidig blir landbrukets betydning stadig tydeligere for myndighetene. Flere stortingsmeldinger peker på sektoren som avgjørende i kriser, og bønder spiller ofte en nøkkelrolle ved flom, skred, skogbrann og ekstremvær. Men hvem er bonden i en beredskapssituasjon? Ikke bare matprodusent, men også ressurs i lokalsamfunnet.

For å være rigget, må både «mann og maskin» kartlegges i fredstid, og det må på plass tydelige avtaler mellom kommuner og bønder. Og vi må øve på beredskap. – Øvelse gjør mester, ble det understreket av Trude Flatland.

Felleskjøpet, her ved Hans Frode Kielland Asmyhr, og Nortura hadde også sine innledninger som viste oss hvordan de jobber for at bonden skal kunne produsere mat i både fredstid, krise og krig. Heimevernet, ved HV03, understreket også behovet for stabil tilgang på mat og drivstoff i kriser. Samtidig viser analyser at Norge har lav selvforsyningsgrad på kort sikt, noe som øker sårbarheten.

Deltakerne pekte på flere grunner til at landbruk over hele landet er viktig beredskap: Ressursene utnyttes der de finnes, produksjonen er løpende, og næringen besitter både praktisk kunnskap og omstillingsevne. Men utfordringene er mange.

Praten og diskusjonene fortsatte like herlig i lunsjen! Her er bøndene Helene Gjersund, Kristian Hotvedt og Trude Flatland i samtale med Carina Halvorsen fra Statsforvalterens beredskapsavdeling.

Siste halvdel ble brukt på workshop ledet av Carina Halvorsen. Hvordan vil redusert tilgang på kritiske innsatsfaktorer som kraftfor, kunstgjødsel, drivstoff, egen bufferlager m.m vil påvirke bonden og næringen? Hva må vi tenke på for å håndtere bortfall av strøm, nett, mobil og satelitter? Hvordan vil mangel på deler til maskiner og tekniske systemer, frafall av arbeidskraft, reduserte inntekter m.m påvirke oss?

Det er ingen tvil om at norsk landbruk er en bærebjelke i nasjonal beredskap – men dagen viste at det er lurt at vi tør å løfte dyna litt for å kartlegge våre sårbarheter. En god beredskap krever bedre planlegging, mer lager, tettere samarbeid og tydeligere prioriteringer nå i fredstid.

Statsforvalteren sammenfatter nå det som ble løftet inn i workshopen og har som mål å få laget en mal for beredskapsplan for hvordan bonden skal kunne produsere mat også i krig og kriser.