Kravet styrker både landbruket og landets beredskapsevne

Jordbruket (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) har i dag overlevert sitt krav ved årets jordbruksforhandlinger. Kravet er på 4,2 milliarder kroner og hovedprioriteringene er styrking av økonomien i sau og ammekuproduksjon, og i produksjonene korn, grønt og potet.

Et krav som er i nasjonens interesse

– Dette er et nødvendig krav for å styrke norsk matproduksjon og med det norsk beredskapsevne, sier leder i Telemark Bondelag, Trude Flatland.

Flatland peker på at nylig fremlagte tall fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ), viser et inntektsgap mellom bønder og andre grupper i samfunnet på over 63 000 kroner pr. årsverk.

– Det er tydelig signal om at bonden ligger betydelig bak andre grupper i samfunnet, og slik kan vi ikke ha det, understreker Flatland.

8 av 10 bønder i både Vestfold og i Telemark ønsker å bidra mer til beredskap og matsikkerhet. Den norske bonden ønsker å ta et større ansvar for matproduksjon og bidra til Norges beredskap i en usikker tid. Det viser tall fra Bondeundersøkelsen 2026. For å gjøre jobben må bonden ha inntektsmulighet på linje med andre grupper i samfunnet.

– Derfor er dette et krav som setter landet bedre i stand til å møte usikre tider preget av konflikt, kriger og klimautfordringer, sier Flatland, og understreker at det er et krav som er i nasjonens interesse.

Kravet treffer godt på utfordringer og muligheter for bønder i våre fylker

Både Telemark Bondelag og Vestfold Bondelag har i forkant av forhandlingene spilt inn tydelige prioriteringer til Norges Bondelag. Flere av disse finner vi igjen i jordbrukets krav:

– For oss i Vestfold er det avgjørende at hveteproduksjonen prioriteres tydeligere enn bygg, og det er vi tilfredse med å se at målprisen på hvete foreslås økt betydelig mer enn for andre kornslag, sier Johnsen.

Både Flatland og Johnsen peker også på at det er viktig at grøntnæringen får et løft:

– Økte målpriser på frukt, grønt og matpotet er helt nødvendig for å bedre lønnsomheten i en næring med høy risiko og store investeringer. Dette er en tydelig i jordbrukets krav. I tillegg krever vi et nytt pristilskudd til industripotet. Det skulle gjerne vært høyere, men er en start, sier Johnsen. Et innspill som kom fra grøntutvalget i Vestfold og Telemark finner vi også igjen; Jordbruket krever at det åpnes for investeringsstøtte til mobile enheter.

Begge fylkeslederne trekker også fram at kravet gir en kraftig satsing på de grovfôrbaserte produksjonene:

– Ammeku og sau er blant de produksjonene som ligger aller lavest i inntekt, også i våre fylker. At disse nå prioriteres tydelig i kravet, er avgjørende både for beredskap, bruk av arealene og aktiv drift i hele Vestfold. Jordbruket krever blant annet et nytt tilskudd per ku med kalv på beite, noe vi har spilt inn fra begge fylkeslagene, sier Flatland og Johnsen.