Korndagen 2026 med rekordoppmøte
Regionutvalgsleder i Norsk Landbruksrådgiving SA, Paul Edvard Vittersø kunne ønske 150 deltagere velkommen til Gjennestad videregående skole, tirsdag den 3. mars til Korndagen 2026. Redaksjonen hos Grønt Fagsenter skal være forsiktig med å påstå at 150 deltagere er rekord, men det er uansett sikkert at det er lenge siden det har vært større oppmøte på dette arrangementet. Korndagen er en blanding av fag på høyt nivå, og den gode praten med kollegaen. Slik ble det og i år!
Korndagen er et samarbeid mellom Kornutvalget i Vestfold Bondelag og Telemark Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving SA (NLR) og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Kvelden ble ledet på en løs og fin måte av leder i Vestfold Bondelag, Hans Jørgen Olsen Røren.
Første bolk handlet om “Den fantastiske meitemarken og livet i jorda”. Innleder var Hege Sundet fra NLR. Innledningsvis understreket Hege at alt over bakken er avhengig av det som skjer under jorda. Uttalelsen var et godt utgangspunkt for den videre fortellingen om viktigheten av det er liv i jordsmonnet. Hege var innom en rekke rekke forhold som bidrar til liv i jorda og ei god jordhelse. Sopp og bakterier er til sammen en stor gruppe som er viktig for tilstanden til jorda, og meitemark er ikke bare meitemark. Rådgiveren hos NLR kunne opplyse om at det finnes totalt 19 arter meitemark, men at 3 – 5 arter er det mest vanlige i jordbruksjord. Med bakgrunn i driftsformene vil artene dominere. Meitemarken er på sett og vis et langt rør med muskler og nerver, og den store meitemarken gjør et godt arbeid ved at den lager store hulrom i jorda. Foredraget til Hege Sundet kan nok bidra til at flere venter til jorda er lagelig før man beveger seg utpå med tung traktor og ditto redskap!
I forbindelse med innføring av regionale miljøkrav ble det gjennomført en rekke orienteringsmøter i Vestfold og Telemark. I tillegg ble det utarbeidet egne veiledere fra innføring av regionale miljøkrav i de to fylkene. Dette for å berede grunnen så godt som mulig for denne endringen.
Det første året med regionale miljøkrav er nå gjennomført, og det er tid for å drøfte erfaringer og gjøre opp status for 2025. Det var også temaet for innlegget til Everdien van Weeghel, fagsjef hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Det er gledelig å registrere at mer enn 86% av arealet har enten stubb eller grønt plantedekke. Det har vært en økning i grønt plantedekke, blant annet ved at det har vært en markant økning i såing om høsten etter lett harving. Det må karakteriseres om en veldig god utvikling. RMP ordningen med sine tiltak har god oppslutning i Vestfold og Telemark, og det er viktig at det fortsatt kan gis RMP tilskudd til tiltak som er pålagt i forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket. I sitt innlegg sa og Everdien van Weeghel at NIBIO viser til at RMP tilskudd er viktig for gjennomføringen av de regionale miljøkravene.
Neste tema var håndtering av kornet på gården i påvente av levering på kornmottak. Innleder på temaet var rådgiver hos NLR, Ingvild Evju. Det Ingvild ikke kan om korn er det nesten ikke verdt å vite!
Ingvild understreket blant annet at alt korn på lager er en levende masse. Er kornet tørt er det forholdsvis greit, vått korn er adskillig mer utfordrende. Varmt korn kan gi problemer for å få kjølt det ned. Et sentralt spørsmål er hvor lenge kornet skal lagres på gården?
For en kort periode kan et gulv i f. eks. et redskapshus være et godt alternativ. Evju understreket viktigheten av å ha kontroll med kornet. Mål temperaturen, – prøv å rullere kornet. Et tips kan være å slå en staur ned i massen. Dette er et gammelt råd, og våre forfedre gjorde mye som var bra! For en lengre lagerperiode på gården er det viktig å både tørke ned kornet og kjøle det ned. Kornet må ikke bli for varmt. Ved korn med fuktighet på 20 – 22 % må vifta gå hele døgnet.
Lagerskader på korn kan blant være skade som følge av at kornet gror. Lagerskader kan også være utvikling av ulike typer sopper som produserer giftstoffer.
Avslutningsvis så understreket Ingvild Evju at det er viktig å tenke mulige løsninger for lagring av korn i god tid, – en mulig løsning er så enkel som å rydde et betonggulv! – Og så må vi tru på at det blir en god kornsesong, avsluttet Ingvild.
Innovasjon Norge (IN) var invitert til Korndagen for å orientere om finansieringsordninger for korntørkeanlegg. Fra Innovasjon Norge Vestfold og Telemark stilte kunderådgiver Håvard Gulliksen som gav en god orientering om både IN generelt, og hva IN kan bidra med av finansiering til korntørker.
Landbruksoppdraget er det største og viktigste oppdraget for IN. Den nasjonale “potten” til Investerings- og bedriftsutviklingsmidler (IBU midler), er på ca. 1,3 milliarder kroner. Den er økt de siste årene. Mye IBU midler går nå til overgangen fra båsfjøs til løsdrift. Korntørker er og tiltak som er prioritert. IN kan bidra med IBU midler til korntørker av ulike slag, – både plantørke med omrøreverk, og utvendige tørkesiloer og tørkehus og mobiltørker.
Gulliksen opplyste at “IBU ramma” for 2026 i stor grad er disponert, men at det ikke er noe til hinder for å sende inn søknader for mulig tildeling av ramme for 2027. Han understreket og at det er viktig å jobbe fram et godt prosjekt før søknad sendes.
Tema for den siste økta på Korndagen 2026 var viet gjødselbrukforskriften og gjødseljournal. Igjen entret rådgiver hos NLR, Ingvild Evju podiet. Hun gav de fremmøte en interessant orientering med stor bondenytte! Hun var innom en rekke temaer knyttet til både gjødselbrukforskriften og gjødseljournal:
Gjødselbrukforskriften er for den som bruker gjødsel, mens gjødselvareforskriften er for den som produserer gjødsel.
Forskriften fører blant til et strengere krav til spredeareal, kortere tidsrom for spredning og et nytt krav om gjødslingsjournal.
Vestfold og Telemark er ikke omfattet av nitratdirektivet. Når det gjelder fosfor så må vi pr. nå forholde oss til de fastsatte fosforgrensene. For overgangsårene fram mot 2033 er det disse grensene i vårt område :
- 2025 og 2026: 3,5 kg P/daa
- 2027 – 2029: 2,8 kg P/daa
- 2030 – 2032: 2,5 kg P/daa
- Fra 2033: 2,3 kg P/daa
Ved planlegging bør man styre ut fra 2,3 kg P pr. daa. som er den framtidige grensen etter overgangsårene fram mot 2033.
Hva betyr forforgrensa i praksis?
Det er et tak for hvor mye fosfor som kan tildeles på gårdsnivå. Det er en fosfor grense per daa – men det er smittet på gården som teller. Gjødsling ut over forforgrensa (mer enn 10%) må grunnlegges med et beregna behov. Fosforgrensene er mer krevende å håndtere når det også brukes husdyrgjødsel.
Gjødseljournal:
Skal føres fra og med 2026. Dette er egentlig ikke noe nytt. Det er dokumentert gjennom KSL. Gjødseljournal skal føres ved bruk av gjødselvarer.
Så langt er det ingen formelle krav til gjødseljournal, og det er heller ikke noe krav om at gjødseljournalen skal føres elektronisk. En form for elektronisk føring kan forenkle føringen av en slik journal.
Korndagen er og sosialt fellesskap, og den drøye halvtimen med pause midtvegs i programmet ble benyttet godt til hyggelig prat med kollegaer, godt støttet av nydelig gjærbakst fra kjøkkenet på Gjennestad videregående skole.
Redaksjonen hos Grønt fagsenter ønsker alle kornprodusenter ei god våronn og en god vekstsesong!
