Husdyrmøte 2026
Det var stinn brakke med, over 60 personer til stede, da Husdyrmøtet ble avviklet tirsdag kveld. Inger Synøve Johnsen ønsket velkommen til møtet som var viet til beredskap på flere nivåer.
Første foredragsholder var Torbjørn Lia, som er beredskapssjef ved Sykehuset i Vestfold. Tema var «Hva gjør du hvis det som ikke skal skje-skjer?»
Han startet med situasjonen i Europa og Norge i dag. Med krigen i Ukraina er trusselbildet blitt et annet, og vi må være forberedt til å håndtere mange scenarier som er nye for oss. Beredskap er å være beredt til å håndtere det som ikke kan forebygges. 2026 er totalforsvarsåret, og vi må alle bygge egenberedskap for å forstå risiko, redusere sårbarheter og bygge reserveløsninger.
Det er også viktig å huske telefon nummer 113 når liv står på spill, og 116117 for nærmeste legevakt dersom det ikke er så alvorlig.
Per Olav Hunskaar, Fjøssystemer orienterte om nødstrømaggregater. Et strømbrudd gir ofte kritiske konsekvenser for tekniske systemer som vannforsyning, fôringsanlegg, ventilasjon, melking og utgjødsling. Det er bondens ansvar å sikre dyrevelferden til dyra sine.
Et nødstrømsaggregat kan være en del av gårdens egenberedskap, men det er viktig å skaffe kunnskap om behov og typer som er aktuelle. Ta gjerne elektrikeren med på dette før du bestemmer deg, da er du sikker på å få noe som fungerer hos deg. Norges Bondelag i samarbeid med Gjensidige gir støtte på henholdsvis 5 000 kr og 10 000 kr, avhengig av om det er traktoraggregat eller stasjonært aggregat, til dem som er medlemmer av Norges Bondelag og har forsikring i Gjensidige.
Hans Frode Kielland Asmyhr, organisasjonssjef næringspolitikk i Felleskjøpet Agri, kunne fortelle at Felleskjøpet har en beredskapsorganisasjon som også skal levere varer i krisetider. Lokal forankring og samarbeid mellom lokale aktører er avgjørende. Han påpekte også at landbruket er viktig i krisetider, med mye maskiner og redskap, og ikke minst kompetanse.
Stortinget har lagt mål om økt selvforsyning fra 40 til 50%. Det er også mål om 70% norskandel i kraftforet og 90% norskandel i matmelet. De målene blir krevende å nå, ikke minst når fosforgjødslinga skal reduseres.
Vi har allerede et beredskapslager på såkorn, men det må forbedres for å sikre nok såkorn i alle år. Det jobbes med dette i disse dager, med mål om endring av dagens forskrift. Det jobbes med å bygge opp et lager av matkorn, og det skal være på 82 500 tonn i 2029. I ei alvorlig krise, kan det hende at det vil komme nasjonale føringer på hvem som skal spise hva.
Den siste som var i ilden, var Dag Lindheim, leder beredskap og sykdomssovervåkning i Tine. Hans tema var beredskap på gården. Dag har jobbet med beredskap i 40 år, og mener at den norske dyrehelsa er det største fortrinnet norsk landbruk har.
Etter at EØS avtalen kom på midten av 1990 tallet ble det begrensninger på hvilke krav norske myndigheter kunne stille ved import av livdyr og avlsmateriale. Da ble koorimp etablert av næringa selv, for at vi selv kunne ta forholdsregler i forhold til import som kan redusere den gode helsestatusen vi har.
Når en beredskapsplan skal lages på den enkelte gård, er det viktig at alle involverte blir informert, og at en får på plass en beredskapsplakat som viser hvor alt befinner seg på gården. Det bør settes opp en telefonliste med viktige telefonnummer, og det må lages en smittevernplan hvis du har husdyr.
Tine har skjemaverk for beredskapsplan på gården som kan fås ved henvendelse til Tine.
*********************
Husdyrutvalget takker innlederne for gode innlegg som forhåpentlig ga inspirasjon til å jobbe videre med dette på egen gård.
Vi takker også Nortura for pølser og tilbehør, og Tine for dessert og drikke.
Til slutt takker vi alle som kom og bidro til det gode frammøtet.
