2030 nærmer seg fort!

Det ble maks uttelling for de som møtte opp på Søve vgs onsdag denne uka. Sol, grilling, hyggelig lag, samt påfyll av høyst relevant tema: klima! Prosjektet Klimasmart Bonde Telemark oppsummerte og pekte på veien videre.

Det er tredje året på rad at Telemark Bondelag og Telemark Bonde- og Småbrukarlag inviterer alle bønder med venner og familie til grilling på Søve siste uka i juni. I år var programmet utvidet med både markvandring og program med flere innledere. På det meste var vi i underkant av 40 i smått og stort.

Den faglige delen var det NLR og Klimasmart Bonde Telemark som stod for, og det startet med klimabingo!  Rådgiver Kari Tjentland tok oss med ut i enga på leit etter ugras og meitemark.

Til grillinga dette året hadde vi fått proff assistanse ved Liv Astrid Varlo fra Nortura. Hun hadde bilen full av nydelig grillmat med tilbehør og tok ansvar for grillene. Kim Erik Ellingsen hadde med seg forfriskende drikke og dessert fra TINE. Mange takk til Nortura og TINE. En stor takk også til Søve vgs som hadde rigget så fint til oss i hagen.

Fra varmt så gikk det til enda varmere. Fagdelen ble holdt inne og der var det ordentlig hett! Noe som egentlig samsvarte greit med tematikken. Planeten vi lever på blir stadig varmere og alle, men stor vekt på A L L E, må bidra i klimaarbeidet.

Seks innledere stod på programmet, budskapet var ikke til å ta feil av: landbruket må vise til vilje og handling i klimaarbeidet. 2030 nærmer seg skrekkelig fort.

Ambjørg Uverud har vært prosjektleder for Klimasmart Bonde Telemark de to siste årene. – Det har vært lærerikt og givende, men jeg skal være ærlig på at det har vært krevende å samle bøndene i fylket, sa Ambjørg og fortalte at målsetningen for prosjektet har vært å gjøre klimaarbeid mer forståelig og relevant for bønder i Telemark.

-Vi visste at mange allerede gjorde mye bra, men at det kunne være vanskelig å vite hvilke tiltak som faktisk gir størst effekt. Målet var derfor å bidra med kunnskap, motivere til å gjennomføre tiltak på egen gård og øke bruken av klimakalkulatoren som verktøy i driften.

For å nå disse målene har det blitt arrangert kurs, fagmøter, webinarer, klimakalkulatorverksteder og klimagrupperåd, med vekt på praktiske tiltak som er gode både for klimaet, jorda og økonomien.

-Vi ser at prosjektet har nådd ut til mange bønder, sa Ambjørg og underbygget det med at flere har tatt i bruk klimakalkulatoren, og flere har gjennomført konkrete klimatiltak på gården sin. Kanskje enda viktigere er at vi har bidratt til økt bevissthet rundt klima i landbruket. Det er ikke målbart, men vi merker det i dialogen med bøndene og i holdningene rundt temaet, sa Ambjørg.

Men det har vært en del oppoverbakker for prosjektet. Ambjørg pekte på flere utfordringer. -Tid er kanskje den største utfordringen, sa hun. -Bøndenes hverdag er travel, og klimatiltak må konkurrere med mange andre oppgaver. Vi har også erfart at klimakalkulatoren kan oppleves som både komplisert og tidkrevende. Samtidig er det viktig å huske at dette er et verktøy som stadig utvikles og blir bedre. Noen opplever også klima som et krevende tema, og da blir det ekstra viktig å være konkret og vise nytten i praksis.

Selv om prosjektet avsluttes, er ikke klimaarbeidet ferdig. Tvert imot vil dette være et viktig tema i landbruket også fremover.

-Jeg håper flere bønder tar klimakalkulatoren i bruk, og at de registrerer data slik at vi får et godt grunnlag for norske klimaberegninger. Jeg håper også at de fortsetter å dele erfaringer og lærer av hverandre, sa Ambjørg.

Etter dette lå det godt til rette for å lære mer om den kanskje litt misforståtte klimakalkulatoren. Den biten tok rådgiver i NLR, Kari Tjentland seg av. Med tittelen Klimakalkulatoren for dummies, åpnet hun må å si – Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

Kari kunne fortelle at per nå har 31 % av Norges bønder logget seg inn i kalkulatoren. I Telemark er tallet 20 %, og det gir oss sisteplassen av alle fylker. Den plassen kan man sikkert mene mye om, men det som er helt sikkert er at den ikke innbyr til tillit.

Klimakalkulatoren fikk i sin spede begynnelse en svært vanskelig start, den hadde mye feil og mangler. Kari mener at dette er noe av grunnen til den lave oppslutningen, men hun understreket at nettopp derfor må flere logge seg inn. Da blir grunnlaget større og bedre, samt at feil blir meldt inn og gir en mulighet til forbedring.

Kari minnet oss også på at gode klimatiltak ALLTID er gode agronomiske og økonomiske tiltak.

Noen må ta på seg strengebrillene og den oppgaven hadde blitt gitt til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ved Ingunn Haldorsen Sømme. Hun startet med å si at det ikke er landbruket som skal redde verden, det er det mange andre som skal gjøre. Hun viste til en graf der alle sektorer, unntatt landbruk, må ta STORE utslippskutt. – Men vi må også vise vilje til å bidra, sa Ingunn. -Vi må ikke komme dit, at vi får et press på å redusere kjøttproduksjonen.

Hva er en lavt hengende frukt for å vise vilje til handling? Jo, det er klimakalkulatoren det. -Telemark ligger helt nederst på tabellen, sa Ingunn og var tydelig på at flere må logge seg inn og gi samtykke.

Hun mente at frykten mange har til å legge inn sine tall er ubegrunnet. – Det er ingen sammenligning, en fjellbonde blir ikke sammenlignet med en bonde på flatbygda. Stor drift blir ikke sammenlignet med liten drift. Det er heller ikke noe fasit i kalkulatoren. Vi skal vise hva vi gjør, og hva vi kan gjøre, sa hun og påpekte at det ikke hjelper at vi er gode, hvis ingen vet det!

-Hvorfor skal samfunnet stole på oss hvis vi ikke kan vise til hva vi gjør, spurte hun.

Landbruket har en avtale med staten og fristen begynner å nærme seg. Hva som skjer etter 2030 vet vi ikke. Ingunn håper at landbruket får mulighet til å reforhandle avtalen før pisken, les avgifter, kommer. – Hvis dere ønsker å hjelpe Gimming og Solberg, sa må dere vise vilje ved å gjøre en innsats, sa hun.

For eksempel ved å kontakte en rådgiver i NLR, Nortura eller TINE og be om klimaråd. Flere av innlederne informerte om ordningen som gir bonden tilskudd til klimarådgiving. Her kan du søke!

Fra Vestfold, men med røtter i Telemark, hadde vi besøk av en likandes kar. Preben Fossaas driver med økologisk grasproduksjon, gammelnorsk spælsau og kystgeit i Våle (Tønsberg). – Alle kan ikke drive som meg, sa han og understreket at han var opptatt av mangfoldet i landbruket. Preben er svært opptatt av jordhelse og metoder som gir en god drift på en skånsom måte. – Jeg kastet meg på med en gang det var mulig å logge seg inn i klimakalkulatoren, sa han.

Samtidig har han respekt for at andre mener noe annet. -For noen så har alt som har med klima å gjøre blitt negativt, «nå må vi slutte med alt som er gøy», repliserte han.  Vi må ta inn over oss den bekymringen og snakke sammen, spille hverandre gode. Vise frem gode eksempler og ha det gøy underveis, sa han.

-Klimaendringene er på full fart, vi merker det. Vi må bli flere som bidrar i klimaarbeidet.

Det er vårt ansvar, men skal vi ha med alle må det knyttes noe positivt og spennende til arbeidet. Vi ønsker jo å være stolte matprodusenter.

Det er ikke noe farlig, du blir ikke straffa – ennå, avsluttet Preben.

Og da var det naturlig å få høre mer fra de som kan hjelpe bøndene i gang. Først ut var Torhild Sisjord, rådgiver i Nortura. Hun gikk rett på ved å konstatere at norsk matproduksjon har lavere utslipp enn mange andre land. –Vi skal vise at det faktisk stemmer, sa hun og pekte dermed på en svært viktig grunn til at flere må bidra til å dokumentere dette – i klimakalkulatoren.

All rådgivingen som Nortura holder på med fører til bedre drift. Det er klimarådgiving i praksis, sa Torhild som oppfordret bøndene til å ta kontakt med sin rådgiver, og gå gjennom drifta.

Nortura og KLF har nylig skrevet under på en bransjeavtale. – Vi har erkjent at vi må bruke prisvirkemiddel for å få oppslutning i klimakalkulatoren, sa hun og fortalte at fra 1. oktober vil bønder som har gitt samtykke i klimakalkulatoren få et tillegg.

Rådgiver i TINE, Vigdis Groven Opsund, fikk avslutte kvelden med sitt innlegg. Hun kunne fortelle at kundene til TINE er veldig interessert i hva vi gjør på klima. – Uten klimakalkulatoren hadde ikke Freia ønsket å bruke melk fra TINE, sa hun.

TINE innfører bærekraftstillegg fra 2027. Der blir produsenter premiert for klimaplan, grovfôrprøver og regelmessig klauvskjæring.

I det store bildet handler klimatiltak om å redusere svinn, sa Vigdis. For eksempel kan bedre kvalitet på grovfôret gjøre at man bruker mindre mengde kraftfôr, evt gå over til norskprodusert kraftfôr.

Vigdis viste en «To do liste», – dette kan dere gjøre i morgen sa hun: Bestille grovfôrprøver, se over kg melk og kraftfôr per geit/ku, logg inn i klimakalkulatoren og ring en rådgiver og bestill klimaråd!

-Vi skal rigge norsk landbruk for de neste generasjonene, vi er på vei, fortsett den gode praksisen, avsluttet Vigdis.

Avslutningsvis takket leder i Telemark Bondelag, Trude Flatland både innlederne og de frammøtte. Hun oppfordret rådgiverne til å tørre å utfordre bøndene når de er ute på gårdene. – Vi setter pris på å sparre med noen som utfordrer oss, sa hun. – Klimaarbeidet er bare så vidt i gang. Håper dere (rådgivere) får det travelt, avsluttet Trude og sendte gjengen ut i den varme sommerkvelden.