Biogass krever stabile rammevilkår sa Ivar Sørby til Næringskomiteen

nk ivar sørby 6.JPG
15.10.07. Først og fremst må det sikres forutsigbare rammevilkår - en etablering av et anlegg er en langsiktig investering, sa Ivar Sørby til Stortingets næringskomite i rådhuset til Re Kommune torsdag. Vi  må ha forutsigbare rammevilkår, ikke knyttet til NordPool kurven som svinger for mye. Vi ønsker oss garantipriser på elkraftleveranse, slik vi ser i Tyskland. Får vi det kan vi begynne å bygge hos oss til våren. Bare i Re er svært realistisk å få til 10 slike anlegg = ca 3Gwh = All energi til ca 110 boliger.
 
Bildet viser en sterkt engasjert Ivar Sørby som fikk mange spørsmål fra politikkerne etter at han utfordret dem med at de avgjør om det blir satsing i landbruket på Biogass.
 
Momenter Sørby nevnte i møtet eller overfor Grønt Fagsenter etterpå var bl.a:
 
- må ha forutsigbare rammevilkår, ikke knytte prisen til NordPool kurven
- garantipriser på innmating av el kraft på nettet, helst på tysk nivå ( ca kr 1.- /Kwh )
- økonomiske virkemidler lagt også til salg av varme, ikke bare el.
- Må kunne sette inn flere stimulerende tiltak samtidig. Ingen andre land i Europa har kun ett virkemiddel. F eks skattefritak, inv. tilskudd, prod. tilskudd samtidig
- Fritak av elavgift på grønn kraft for forbrukeren
- Momsfritak for enkeltpersoner som legger inn vannbårne varmesystemer
- Verdsetting av de nettoutslippsreduksjoner som oppnås
- Følge opp alle de faglige råd som blir gitt gjennom rapporter og meldinger. SFT`s titaksanalyse, Lavutslippsutv. Innstillig, kilmameldingen
- Sørge for at det som er samfunnsmessig ønskelig blir fortaksmessig lønnsomt
 
Ellers nevnte Sørby de nye byggforskriftene som vil virke om ca ett år. De vil gjøre det svært vanskelig å få lønnsomhet i felles vannbårne varmeanlegg. Slike beslutninger bør kvalitetssikres gjennom LCA(Life Cyclus Analyse) analyser.(ikke sagt i møtet). Miljø og energi belastning ved produksjon og transport av mer isolasjon, mer byggematerialer, at det blir  ca 150 000 - 200 000 - dyrere for huseier, verre å bruke biobrensel osv. Under har vi sakset litt fra en 4 siders presentasjon Biogass i landbruket laget av Ivar Sørby og Bioforsk.
 
GÅRDSBASERT PRODUKSJON AV BIOGASS
 
Biogass dannes når organisk materiale nedbrytes uten tilgang på oksygen. I naturen skjer dette i sumpområder og myrer, i sedimenter og i vomma til drøvtyggere. Biogass inneholder ca. 60% ren metan og resten CO2. Dette tilsvarende et energiinnhold på om lag 6 kWh per m3. Biogass kan framstilles gjennom en biologisk prosess fra allerede tilgjengelige ressurser i landbruket som husdyrgjødsel, vekstrester og organisk avfall som forrester, skadete produkter og lignende. I tillegg kan biogass framstilles ved dyrking av energivekster som for eksempel gras og mais.
 
Biogassanlegg belaster ikke miljøet  - lukt ved gjødselspredning reduseres

Biogassanlegg innebærer ikke naturinngrep på samme måte som utnyttelse av vannkraft og vindkraft, og er derfor ikke lokalpolitisk kontroversielle. Ved biogassbehandling av husdyrgjødsel vil tvert i mot eksempelvis luktproblemene ved spredning av gjødselen reduseres kraftig - til glede for nærmiljøet.
 
Biogass i landbruket reduserer klimagassutslippene

Ved lagring og spredning av husdyrgjødsel frigjøres de sterke klimagassene metan og lystgass til atmosfæren. I tillegg mistes mye nitrogen i form av ammoniakkutslipp. Dersom husdyrgjødsla behandles i et biogassanlegg før den benyttes som gjødsel, fjernes disse utslippene, mens gjødselverdien med hensyn til nitrogen økes (fjerner utslippene av lystgass og ammoniakk - beholder nitrogenet i gjødselfraksjonen). SFT har karakterisert innføring av biogass i landbruket som et av de mest kostnadseffektive klimagasstiltak vi har. I tillegg erstatter biogassen bruk av strøm og diesel. I Norge står i dag landbruket for om lag 9% av klimagassutslippene. Ved å ta i bruk biogassteknologi kan landbruket redusere sine utslipp med mer enn 50% på gårdsnivå.
 
Hvorfor er ikke dette allerede realisert?

I de senere årene har ny og forbedret teknologi gjort at bygging av biogassanlegg basert på husdyrgjødsel har skutt fart i Europa. I Tyskland er det over 2500 slike gårdsanlegg i drift.   90 % av disse er bygd de siste 5- 6 år. Anleggene nytter i hovedsak husdyrgjødsel, men også avfall fra næringsmiddelindustrien. Motivet er behovet for økt produksjon av ny fornybar energi og at det enkelte land søker å nå sine forpliktelser i Kyoto avtalen. I Sverige er biogass som drivstoff til biler et stort satsingsområde. I Norge er biogassproduksjon lite utbredt. De anleggene som finnes er stort sett bygd for behandling av kloakkslam og som et ledd i avfallbehandlingen. Det er inntekter fra avfallsbehandlingen som finansierer anleggene, og siktemålet har ikke primært vært å produsere energi. 
 
Når biogass er så smart - hvorfor ikke bare sette i gang?

Utfordringen er at mange av de fordelene vi har nevnt, ikke kommer den enkelte initiativtaker til gode. Den enkelte bonde får ikke nevneverdig betalt for at strømnettet avlastes, at klimagassutslippene reduseres, at de lokale luktulempene reduseres, at næringsressursene tilbakeføres til jordsmonnet og at kulturlandskapet bevares. For den enkelte initiativtaker er det et spørsmål om den foretaksøkonomiske sikkerheten er god nok.